Blant Amedia-avisene er det forventet flere enn noensinne vil ha en eller annen form for direktesending, og derfor har videodesken styrket bemanningen for gi bistand hvis behov.
- Antallet mediehus som planlegger å sende direkte har økt kraftig siden forrige gang. Vi ser at det er blitt et mer naturlig verktøy i journalistkassen, sier Tord Selmer-Nedrelid, leder for videoutvikling i Amedia.
Selmer-Nedrelid mener satsingen på sport de siste årene har gjort Amedia-avisene mer rustet til å håndtere direktesendingen av valget. Det betyr også at flere av lokalavisene vil ha avanserte sendinger med kamera i felt, grafikk og studio.
- Det er fryktelig mange i mediehusene som har fått kompetanse på å sende direkte. Sportsdekningen kommer nyhetene til gode, særlig på en dag som dette når vi må nå ut raskt med informasjon fra valgresultatet, sier Selmer-Nedrelid.
VALGPRATEN:Martine Aurdal mener «journalismen» gir sterkere utslag i mediene enn «sosialismen»
Har kjørt flere «brannøvelser»
I 2015 ble Amedia-avisene rammet av tekniske feil og mange lokalaviser måtte publisere direkteoppdateringer om valget på Facebook. I år har Amedia iverksatt flere tiltak for å redusere sjansen for at noe lignende skjer igjen.
- Det som skjedde ved forrige valg var at vi traff en flaskehals som gjorde at vi ikke klarte å takle trafikken. Så derfor har vi gjort flere grep i år for å unngå lignende flaskehalser, sier Gøran Hansen, utviklingssjef i Amedia.
De fire grepene er følgende:
1. Økt kapasitet i datasentrene
2. Økning i såkalte «brannøvelser», hvor de utsetter systemene for høy pågang for å avsløre eventuelle svakheter
3. Muligheten til å slå av ikke-essensielle funksjoner
4. Flere folk på vakt under selve valgkvelden
- Det er viktig for våre lokalaviser å få frem innholdet til leserne, spesielt i dag. Vi skal ha en tjeneste som fungerer, sier Hansen.
Tilstede på rundt 50 steder i Norge
NRK dekker valget både gjennom den nasjonale, linære sendingen på hovedkanalen, men også distriktskontorene har egne direktesendinger fra sine nærområder.
- Det er en stor og omfattende operasjon over hele landet. Det er mellom 300 og 400 medarbeidere i distriktene som jobber i kveld, sier Aksel Helgheim, prosjektleder for valget i NRK.
Samtlige distriktskontorer har direktesending fra sine områder i en eller annen form, og NRK er totalt tilstede på rundt 50 forskjellige steder i Norge i kveld.
Flere steder skjer dekningen i samarbeid med lokale mediehus. For eksempel i Bodø skjer valgsendingen i samarbeid mellom NRK Nordland og Avisa Nordland, hvor lokale valgvaker er samlet på Stormen konserthus.
NRK og TV 2 samarbeider også om flere ting, blant annet den tradisjonelle partilederdebatten mot slutten av kvelden.
- Dette er en dag i samarbeidenes navn. Vi konkurrerer selvsagt om å ha de beste vinklingene og de beste tallanalysene, men vi gjør det i et slags fellesskap, sier Helgheim.
Valgvakene er også samlet i Førde, en tradisjon som har vart siden 80-tallet. I år er både NRK og Firda samlet på Larris scene, men med hver sin direktesending.
- Vi ser jo at det er stor interesse for direktesendt innhold, valget og journalistikk på valget. Sist onsdag hadde vi en stor politikerdebatt på Larris med 400 tilskuere, hvor cirka 1000 logget inn og så i over én time på debatten. Det er ganske heftig når 1 av 10 vår abonnenter følger debatten, sier redaktør Kai Aage Pedersen i Firda, som tror interessen også vil være stor på selve valgkvelden.
I tillegg til de nevnte mediehusene, melder store deler av medie-Norge - lokalt, regionalt og nasjonalt - at de vil dekke valgkvelden med direktesendt TV.
KOMMENTAR:Bør journalister stemme ved valg?
Image-text:
Aksel Helgheim er prosjektleder for valgdekningen i NRK, noe han også var i 2017. I år er NRK på 50 forskjellige steder i Norge. Amedia er også godt representert med sendinger egne lokale sendinger over store deler av landet. Arkivfoto: Glenn Slydal Johansen
