Fagpressenytt

Bussterminalen på Land-Bmannstorget i Skien er nesten tom for folk. Det regner, og noen småløper over plassen. Men det er flere mennesker her enn hva man først får øye på. Ukjent for de levende i dag skjuler overflaten en kirkegård. Skjelettene og kisterestene ligger i lange rader under asfalten. Dette vet vi fordi arkeologene har satt spadene i jorda og avdekket dem en etter en.
I ly av et partytelt på nordsiden av plassen har de akkurat avdekket et nytt skjelett. En hodeskalle, leggben og føtter er synlige. Graven er sannsynligvis fra 1700-tallet. Rett gjennom skjelettrestene går det en renne av murstein. Det er en kabelgrøft for telefonledninger, gravd en gang i 1960-årene. Grøften har kuttet en hel rekke med graver i to. Knoklene som har ligget der grøften ble gravd, er borte.
- Dessverre går grøften tvers gjennom sjiktet der bekkenet til skjelettet lå, forteller prosjektleder og osteoarkeolog Hanne Ekstrøm Jordahl.
Det er synd. Det er bekkenet som lettest identifiserer kjønnet og til dels alderen.
- Vi kvinner har jo litt bredere hofter for å kunne føde barn.
Vi går nærmere graven. Skjelettet har en komplett hodeskalle, med pene, hvite tenner. Jordahl peker mot føttene.
- Denne graven er litt spesiell. Ser du hva som ligger der?
- Ja. Men stakkar. Huff ... Ved føttene ligger det sammenpressede skjelettet til et lite barn.

Skjeletter uten vern
Norske byer er åsted for mange arkeologiske utgravinger for tiden på grunn av store infrastrukturprosjekter og utbygginger. I Oslo bygger man ut Bjørvika og legger nye toglinjer, som har ført til mange arkeologiske utgravinger. Torget i Trondheim pusses opp og graves opp. Foran domkirken i Kristiansand har man gravd opp en kirkegård for å bygge parkeringshus. Og i Skien skal den gamle bussterminalen på Landmandstorget bli park. Men ingen utgravinger som bringer menneskelevninger frem i dagen, er helt uproblematiske. Etter norsk lov er det kun menneskelevninger fra før reformasjonen i 1536 som er automatisk fredet, (se faktaboks).
- Nyere levninger enn det er i prinsippet ikke fredet. Med mange store utgravinger i byene er spørsmålet hva man da gjør med det skjelettmaterialet man finner, sier Nils Anfinset, leder av skjelettutvalget ved De forskningsetiske komiteer. I vår leverte utvalget en høringsuttalelse til arbeidet med fremtidens kulturminnepolitikk i Norge. Klima- og miljødepartementet skal levere en stortingsmelding om dette i løpet av våren 2020. Utvalget pekte på at skjeletter som er fra etter 1537, er uten formell beskyttelse.
- Vi mener veldig tydelig at det er behov for en eller annen form for beskyttelse også for etterreformatorisk materiale.
Han er redd for hva som går tapt om man ikke ser verdien av skjeletter som er yngre enn reformasjonen. Og jo mer tid som går, jo eldre blir skjelettene som ikke har noen krav på formell beskyttelse.
- Lovverket vi har i dag, som setter grensen ved 1537, var noe man bestemte seg for i 1905. Men i dag mener jeg det er mye verdifullt materiale som går tapt.
Ta kirkegården på Landmannstorget: For lengst glemt og stengt, men kanskje kan den avsløre en viktig historie om middelalderbyen Skien. En forundersøkelse antydet at det var materiale fra middelalderen i en av gravene. Men kirkegården ville da ha ligget utenfor datidens bysentrum. Kan den ha blitt anla