Lysthuset - et smykke i hagen
Nina Granlund Sæther Foto: Nina Granlund Sæther
Først 21.06.2019
Oppdatert: 20.06.2019
I Norges første hagebok, «Horticultura», som kom ut i Trondheim i 1694, skriver forfatteren Christian Gartner at en hage burde utstyres med noen rariteter - blant annet «Urte-Potter», «smukke Fiske-Damme» og «skiønne Lyst-Huse». Han kjente sannsynligvis til lysthuset i kongsgården i Trondheim som hadde blitt oppført i 1650-årene.
I vindfløyen på det åttekantede kinesisk-inspirerte lysthuset på Alvøen kan man se årstallet 1797.
På 1600-tallet dukker det opp lysthus flere steder, både hos biskopen i Bergen og hos amtmannen på Nedenes kongsgård i Arendal. Også på prestegården i Ullensvang er det en «havestue». Utover på 1700-tallet blir lysthusene vanlig innslag i hageanleggene ved en rekke gods og herregårder, embedsmannsgårder og prestegårder. Mange prester gikk ifølge hagehistoriker Madeleine von Essen foran for å fremme hagekultur og nye jordbruksmetoder. De oppfordret blant annet til mer dyrking av potet i Norge.
Bli medlem i Huseierne og få alle våre kontrakter gratis.
Et sted å være alene
Inne i lysthuset på Alvøen er himmelen alltid blå.
Potetpresten Jacob Nicolai Wilse i Spydeberg var en av dem som fulgte Gartner