Gravplassen
20.06.2019
Før skapte prominente personer variasjon på gravplassene. I dag sørger forvaltningene for det samme.
Et steds historie kan avleses på gravplassen.
Mens jernkors, bautasteiner og granittsøyler ble reist over gravene til en bys viktige borgere (hovedsakelig menn), sørget etterkrigstidas sosialdemokratiske likhetstanke for at så godt som alle nyere gravminner ble reist i samme format. Variasjonen på og mellom gravplassene forsvant.
Pårørende velger likt Før gravferdsforskriftens § 23 trådte i kraft 01.01.1997, fantes det ikke et nasjonalt regelverk for et gravminnes tillatte dimensjon.
- Før 1997 lå dette i de lokale vedtektene. At det nå er angitt i nasjonal forskrift, gir mindre variasjon på landsbasis siden dimensjonskravene er blitt like, sier rådgiver gravplassaker Åse Skrøvset.
Men likheten kom ikke med forskriften, så en viktigere årsak til at gravplassene er blitt likere, er nok at folk velger gravminner fra de samme leverandørene.
- Det er få lokale produsenter av gravminner i dag. Publikum velger gravminne fra de samme katalogene uansett om de bor i Kirkenes eller Mandal, sier hun. Til tross for nye tilbud om gravminner i stål og tre, tror ikke Skrøvset at publikum velger bort gravminnene i stein.
Ikke forskriftens skyld - Potensialet i forskriften utnyttes ikke.
Dimensjonskravene tillater gravminner på 1, 5 meters høyde for kistegraver. Det skulle man ikke tro når man ser på nye gravfelt der så godt som alle gravminner er 80 cm eller lavere, sier gravplassrådgiveren.
Hun legger til at forskriften også åpner for dispensasjoner i enkelttilfeller.
- Få får avslag. Jeg har heller ikke følelsen av at det er behov eller ønske for et mer romslig regelverk, sier hun.
Nye tradisjoner skaper ny variasjon Siden publikum fortsetter å velge like gravminner fra katalogene, er det i dag forvaltningene som sørger for variasjon på og mellom gravplassene. Det gjelder navna minnelunder som ofte stikker seg ut fra mengden med fantasifulle og kunstneriske uttrykk. Men i motsetning til gamle dagers bautasteiner og englestatuer over enkeltpersoner, er dagens særegne minnesmerker felles og tilgjengelige for alle.
Flere gravplasser forsøker seg også med felles gravminner i form av ferdigmøblerte gravfelt.
- Dette er gjort både på Steinskogen i Bærum og Soma i Sandnes, sier Skrøvset.
Les opprinnelig artikkelMens jernkors, bautasteiner og granittsøyler ble reist over gravene til en bys viktige borgere (hovedsakelig menn), sørget etterkrigstidas sosialdemokratiske likhetstanke for at så godt som alle nyere gravminner ble reist i samme format. Variasjonen på og mellom gravplassene forsvant.
Pårørende velger likt Før gravferdsforskriftens § 23 trådte i kraft 01.01.1997, fantes det ikke et nasjonalt regelverk for et gravminnes tillatte dimensjon.
- Før 1997 lå dette i de lokale vedtektene. At det nå er angitt i nasjonal forskrift, gir mindre variasjon på landsbasis siden dimensjonskravene er blitt like, sier rådgiver gravplassaker Åse Skrøvset.
Men likheten kom ikke med forskriften, så en viktigere årsak til at gravplassene er blitt likere, er nok at folk velger gravminner fra de samme leverandørene.
- Det er få lokale produsenter av gravminner i dag. Publikum velger gravminne fra de samme katalogene uansett om de bor i Kirkenes eller Mandal, sier hun. Til tross for nye tilbud om gravminner i stål og tre, tror ikke Skrøvset at publikum velger bort gravminnene i stein.
Ikke forskriftens skyld - Potensialet i forskriften utnyttes ikke.
Dimensjonskravene tillater gravminner på 1, 5 meters høyde for kistegraver. Det skulle man ikke tro når man ser på nye gravfelt der så godt som alle gravminner er 80 cm eller lavere, sier gravplassrådgiveren.
Hun legger til at forskriften også åpner for dispensasjoner i enkelttilfeller.
- Få får avslag. Jeg har heller ikke følelsen av at det er behov eller ønske for et mer romslig regelverk, sier hun.
Nye tradisjoner skaper ny variasjon Siden publikum fortsetter å velge like gravminner fra katalogene, er det i dag forvaltningene som sørger for variasjon på og mellom gravplassene. Det gjelder navna minnelunder som ofte stikker seg ut fra mengden med fantasifulle og kunstneriske uttrykk. Men i motsetning til gamle dagers bautasteiner og englestatuer over enkeltpersoner, er dagens særegne minnesmerker felles og tilgjengelige for alle.
Flere gravplasser forsøker seg også med felles gravminner i form av ferdigmøblerte gravfelt.
- Dette er gjort både på Steinskogen i Bærum og Soma i Sandnes, sier Skrøvset.
