Appell
23.05.2019
1. Navn og lokallag 2. Hvor lenge har du vært medlem i Norsk Folkehjelp 3. Hvorfor bestemte du deg for å melde deg inn i Norsk Folkehjelp 4. Hva er det beste ved å være medlem 5. Hvilke aktiviteter liker du å drive med i Norsk Folkehjelp
1. Ziad Altaha, Mandal 2. Siden 2016.
3. Fordi det er den beste organisasjonen i verden! Jeg ble invitert av en god venninne av meg som fortalte om Folkehjelpa. Jeg skjønte da at det var noe for meg, jeg ville engasjere meg med en gang. Jeg kom til Norge i september 2015 og i februar startet vi lokallaget i Mandal. Jeg begynte med en gang med aktiviteter og fikk liv igjen i lokallaget.
4. Jeg er leder i lokallaget, så jeg føler at jeg har fått en rolle i samfunnet. Det har vært veldig viktig. Jeg er med på å planlegge og organisere aktiviteter, invitere folk, det er et stort ansvar for meg, som jeg liker. Jeg har fått masse hjelp på veien inn i det norske samfunnet, så jeg ville gi noe tilbake. Og så ville jeg bruke tiden på noe fornuftig. Det var en måte å bli kjent med mandalittene på.
5. Vi startet med noe som heter internasjonal kafé, da jeg bodde på asylmottaket. Jeg er fra en kultur der det er vanlig å gå på kafé, treffe venner, diskutere, spise noe. Da jeg bodde på asylmottak var det ganske dyrt å gå på kafé, og dette var bedre. Jeg har fått masse venner, det er mange som kjenner oss og vet hva vi driver med. Jeg tror vi har det største nettverket i Mandal. Jeg er veldig stolt.
1. Ammal Ahmnd Haj Mohamed, Oslo 2. Jeg ble medlem i oktober 2016. 3. Jeg var med på et arrangement som het Vårt Nabolag, og der var det SOLUng-frivillige. Jeg ville finne hva slags frivillighetsarenaer det fantes i Oslo. Så snakket jeg med ei der, var på informasjonsmøte og tenkte «dette er det jeg stiller meg bak, selvfølgelig». Og resten er historie!
4. Det er at vi har så mange engasjerte mennesker som skjønner at vi trenger å stå solidarisk innad, altså nasjonalt, men også internasjonalt, og at vi støtter retten til å organisere seg. Og her er det en åpen plass for å kunne snakke om den urettferdigheten som skjer, uten at du blir den rare og rebelske.
5. Det å snakke med unge folk om ting som påvirker oss, som rasisme og fordommer. Når du er ung, skjønner du at språk er så kraftfullt. Hvis jeg klarer å uttrykke noe på en litt tydeligere og klarere måte, kan det hende at noen andre også får et språk som gjør at de kan forklare eller forstå en situasjon. Og jeg tror dialogen mellom oss er helt gull.
1. Elisabeth Larsen, Odal 2. Siden april i fjor.
3. Det var egentlig på grunn av søstera mi som snakket veldig positivt om det. Men jeg har vært inne i pleieverden hele livet, med mamma som var ambulansesjåfør. Jeg så en mulighet til å komme meg inn i det å hjelpe folk gjennom førstehjelp, og gjøre en forskjell uten å måtte gå skole i flere år. Her lærer jeg noe bra hver dag.
4. Jeg tror det er muligheten Folkehjelpa gir oss som vil være frivillige. At man legger opp kurs slik at vi kan bli bedre. Nå er det konferanse, og så er det regionale kurs, det er noe for alle.
5. Jeg er veldig opptatt av sanitet. Jeg har lyst til å bli helt rå som instruktør, og få inn førstehjelp overalt i samfunnet.
1. Andreas Nårstad, Stjørdal 2. Et halvår cirka. Jeg flytta til Stjørdal og der var Folkehjelpa nedlagt så jeg var en av de som starta det opp igjen sammen med tre
Gå til mediet3. Fordi det er den beste organisasjonen i verden! Jeg ble invitert av en god venninne av meg som fortalte om Folkehjelpa. Jeg skjønte da at det var noe for meg, jeg ville engasjere meg med en gang. Jeg kom til Norge i september 2015 og i februar startet vi lokallaget i Mandal. Jeg begynte med en gang med aktiviteter og fikk liv igjen i lokallaget.
4. Jeg er leder i lokallaget, så jeg føler at jeg har fått en rolle i samfunnet. Det har vært veldig viktig. Jeg er med på å planlegge og organisere aktiviteter, invitere folk, det er et stort ansvar for meg, som jeg liker. Jeg har fått masse hjelp på veien inn i det norske samfunnet, så jeg ville gi noe tilbake. Og så ville jeg bruke tiden på noe fornuftig. Det var en måte å bli kjent med mandalittene på.
5. Vi startet med noe som heter internasjonal kafé, da jeg bodde på asylmottaket. Jeg er fra en kultur der det er vanlig å gå på kafé, treffe venner, diskutere, spise noe. Da jeg bodde på asylmottak var det ganske dyrt å gå på kafé, og dette var bedre. Jeg har fått masse venner, det er mange som kjenner oss og vet hva vi driver med. Jeg tror vi har det største nettverket i Mandal. Jeg er veldig stolt.
1. Ammal Ahmnd Haj Mohamed, Oslo 2. Jeg ble medlem i oktober 2016. 3. Jeg var med på et arrangement som het Vårt Nabolag, og der var det SOLUng-frivillige. Jeg ville finne hva slags frivillighetsarenaer det fantes i Oslo. Så snakket jeg med ei der, var på informasjonsmøte og tenkte «dette er det jeg stiller meg bak, selvfølgelig». Og resten er historie!
4. Det er at vi har så mange engasjerte mennesker som skjønner at vi trenger å stå solidarisk innad, altså nasjonalt, men også internasjonalt, og at vi støtter retten til å organisere seg. Og her er det en åpen plass for å kunne snakke om den urettferdigheten som skjer, uten at du blir den rare og rebelske.
5. Det å snakke med unge folk om ting som påvirker oss, som rasisme og fordommer. Når du er ung, skjønner du at språk er så kraftfullt. Hvis jeg klarer å uttrykke noe på en litt tydeligere og klarere måte, kan det hende at noen andre også får et språk som gjør at de kan forklare eller forstå en situasjon. Og jeg tror dialogen mellom oss er helt gull.
1. Elisabeth Larsen, Odal 2. Siden april i fjor.
3. Det var egentlig på grunn av søstera mi som snakket veldig positivt om det. Men jeg har vært inne i pleieverden hele livet, med mamma som var ambulansesjåfør. Jeg så en mulighet til å komme meg inn i det å hjelpe folk gjennom førstehjelp, og gjøre en forskjell uten å måtte gå skole i flere år. Her lærer jeg noe bra hver dag.
4. Jeg tror det er muligheten Folkehjelpa gir oss som vil være frivillige. At man legger opp kurs slik at vi kan bli bedre. Nå er det konferanse, og så er det regionale kurs, det er noe for alle.
5. Jeg er veldig opptatt av sanitet. Jeg har lyst til å bli helt rå som instruktør, og få inn førstehjelp overalt i samfunnet.
1. Andreas Nårstad, Stjørdal 2. Et halvår cirka. Jeg flytta til Stjørdal og der var Folkehjelpa nedlagt så jeg var en av de som starta det opp igjen sammen med tre