På Tandberg gård i Sande har det vært drevet jordbruk i hundrevis av år. For ti år siden ble det bygget et boligfelt fem meter fra gårdstunet, noe som har skapt mye problemer for Svein Tore Tandeberg. Han mener dreneringen i boligfeltet er utilstrekkelig, og at boligene ikke har oppfylt kravene kommunen stilte i reguleringsplanen.
- Jeg får overvann rennende inn på jordene. Det blir ikke noe avling igjen på jordet nærmest boligfeltet, det flyter jo vekk, sier han.
Vanlig problemTo av husene i boligfeltet skal i tillegg ha stengt utløpet for en bekk, slik at den ikke lenger renner vekk fra gården. Vannet ender nå opp på et av jordene til Tandberg, og renner også ut over deler av et annet jorde.
- De har snudd vannet, det gikk mot øst før og nå har de snudd det slik at det renner vestover mot jordene. Det er en mengde med vann også, det er ikke noe småtteri. Alt landbruksarealet blir ødelagt på grunn av svineriet. Jeg kunne kanskje dyrket ris, men hvete er vanskelig. De kunne sikkert fått det til å renne greit om de hadde laget et skikkelig grøftesystem, men det har de ikke gjort, sier Tandberg.
Erlend Stabell Daling er advokat og juridisk fagsjef i Bondelaget, og sier de får mange henvendelser fra bønder som får inn overvann fra andres eiendom.
- Ja, særlig fra vei og jernbane. I utgangspunktet er det tiltakshaver som har ansvaret. Jeg kjenner ikke den enkelte saken, men er det slik at bekken er endret uten tilatelse vil jeg i utgangspunktet tro at er ulovlig og at de som har endret det har ansvaret. Både for erstatning og reparasjon, sier han.
Vassjukt kornHan mener det er utbyggerens oppgave at vannet ikke havner på jordene hans, og er lite innstilt på å betale for dreneringen fra boligfeltet.
- Jeg hadde et avlingstap i fjor p�
