I dokumentene og meldingene presenteres omfattende målstrukturer. Hva er vel da mer naturlig enn å kreve opplysninger som hvorvidt den omfattende ressursbruken (tabell 1) fører landet i retning av målrealisering?
Men, dersom du lurer på hva denne innsatsen har gitt av måloppnåelse, er det forbausende få konkrete svar å få i sentrale NTP-dokumenter, som de periodevise grunnlagsdokumentene - utviklet av NTP-sekretariatet/transportetatene - og meldingene om NTP til Stortinget, som Samferdselsdepartementet utarbeider.
Tabell 1: Samlede investeringer i riksveger, jernbane og farleder i korridorene. Årlig gjennomsnitt. Milliarder kroner (løpende kr: 2000/2004/2009/2013/2017))
Periode
2002-2011
2006-2015
2010-2019
2014-2023
2018-2029
Statlige midler
21,7
19,25
32,2
27,3
77,7
Annen finansiering
5,2
?
6
9,8
10,9
Kilde i melding
Tabell 1.1
Tabell 1.1
Tabell 1.1
Tabell 1.2
Tabell 1.1
Planer av ulike slag utvikles som grunnlag for utøvelse av kunnskapsbasert politikk. Grunnlagsdokumentet er en slik plan. Den legges fram hvert fjerde år, og legges deretter til grunn for utarbeidelse av en melding til Stortinget.
I stortingsmeldingen presenteres hva regjeringen vil innenfor samferdselsfeltet, og hvilke økonomiske rammer som planlegges anvendt i en tiårsperiode (12-årsperiode i seneste NTP).
I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva disse dokumentene gir av opplysninger om hva de anvendte ressursene gir av måloppnåelse.
Målstruktur for samferdselssektoren
I alle fem utgavene av NTP-dokumenter er det, rimelig nok, presente
