Gravplassen
01.04.2019
Innen 1. januar 2020, har vi hatt 47 kommunesammenslåinger her i landet. - Det er viktig å snakke godt sammen, bli kjent med menneskene og ha respekt for ulike måter å løse oppgaven på, råder Ingrid M. Eidsten, seksjonsleder for park, idrett og friluftsliv i Sandefjord kommune.
Kommunesammenslåinger betyr at også mange gravplassforvaltninger slås sammen enten det oppleves frivillig eller ei. De sammenslåtte forvaltningene får lengre avstander mellom gravplassene, men også mulighet til å bygge mer robuste organisasjoner.
Må velge organisering
Vestfoldskommunene Sandefjord, Andebu og Stokke var først ute, og slo seg sammen allerede 1. januar 2017. Disse tre kommunene representerte de tre ulike variantene å organisere gravplassforvaltningene på: kommunal i Sandefjord, kirkelig i Stokke, og tjenesteytingsavtale i Andebu. For den nye sammenslåtte Sandefjord kommune, valgte Fellesnemnda for Sandefjord kommune å ha kommunal gravplassforvaltning, selv om Kirkelig fellesnemnd ønsket tjenesteytingsavtale - Dette var til politisk behandling i Fellesnemnda for ny kommune, sier Eidsten, (se egen artikkel på side 9).
I Nordland er kommunene Narvik, Ballangen og halve Tysfjord midt i sammenslåingsprosessen som skal være ferdig ved årsskiftet. Narvik og Tysfjord har kirkelig gravplassforvaltning, mens Ballangen har tjenesteytingsavtale.
- Hvilken organisering vi får i nye Narvik kommune, er ikke vedtatt ennå. Men jeg vet at både kirkeverge og Kirkelig fellesnemnd ønsker at gravplassene skal forvaltes av fellesrådet, sier Torgeir Mathiesen, driftsleder for gravplasser og krematorium i Narvik kirkelige fellesråd.
Lite bråk på grunn av sikrede jobber
Hverken Eidsten eller Mathiesen kan fortelle om uro i forbindelse med sammenslåingene av forvaltningene.
- Vedtatt framdriftsplan holdes, og det er god stemning både i kommunal Fellesnemnd og Kirkelig fellesnemnd, sier Mathisen.
Når de ansatte får vite at sammenslåingene foregår som virksomhetsoverdragelser, det vil si at de er sikret samme jobb hos ny arbeidsgiver enten det er kommune eller fellesråd som får forvalteransvaret, kan det dempe de ansattes usikkerhet rundt egen framtidig jobbsituasjon.
- Etter vedtaket om at gravplassforvaltninga ble kommunal, tok kommunen seg av det praktiske arbeidet med å slå sammen forvaltningene, blant annet ved å slå sammen datasystemene. Vi var mest oppatt av å sikre våre kirkelige ansatte og lokale tradisjoner, forteller Terje Grevle som var kirkeverge i Sandefjord under sammenslåingsprosessen.
Ifølge Grevle hadde de ansatte rett til å følge over i ny jobb, men at det var deres valg om de ville følge med over til Sandefjord kommune eller ei. Dette var hovedsakelig ei problemstilling for kirketjenere i de små kommunene med stillinger som var delt mellom å jobbe inne i kirka og ute på gravplassen.
- En valgte å gå av med pensjon, en gikk over til kommunen, mens ei anna valgte å ha to arbeidsgivere, både kommune og fellesråd, forteller Grevle.
Får større organisasjon
En fordel med slike sammenslåinger, er at gravplassforvaltninga får flere ansatte. En større organisasjon blir en mer robust organisasjon. Det gir også de ansatte muligheten til å spesialisere seg innen sine fagfelt.
- Når vi får flere folk i arbeid, kan vi fordele arbeidet annerledes. Vi blir mer profesjonelle, og arbeidsforholdene for den enkelte kan bli bedre siden små forvaltninger ofte ikke har store ressurser, tror Mathiesen.
Det er ikke bare snakk om at de store skal sluke de små. Mathiesen tror at Narvik kan lære mye av hvordan oppgavene er løst på gravplassene i Ballangen og Tysfjord. - Også vi får en større horisont med sammenslåingen, sier driftslederen.
Får større avstander
Den åpenbare ulempen er større avstander mellom gravplassene. I Sandefjord gikk kommunen fra å ha ansvar for fire gravplasser til elleve. I nye Narvik kommune blir avstanden mellom forvaltninga i Narvik by og gravplassen i Kjøpsvik, som er Tysfjords nåværende kommunesenter, på 10 mil.
- Det kan bli en utfordring for ledelsen å få god oversikt over hele organisasjonen, tror Mathisen.
Viktig med respekt
Selv om kommunesammenslåinger kan være vanskelige å akseptere, er de vedtatt og settes i verk ved årsskiftet. Da er det viktig at folk med ulik organisasjonskultur behandler hverandre med respekt når de skal jobbe sammen som én forvaltning. I Sandefjord valgte de å videreføre lokale tradisjoner som var viktige i de mindre forvaltningene som ikke lenger eksisterer. Eksempler på det er at gravene i Andebu fortsatt kan pyntes med granbar, og at man i Stokke fortsatt kan senke kista ned i graven med tau i stedet for senkeapparat.
Rådet fra Eidsten, som har vært gjennom prosessen, er enkel:
- Ha alltid fokus på selve oppgaven: Gravferd med respekt for avdøde og pårørende, sier hun.
Les opprinnelig artikkelMå velge organisering
Vestfoldskommunene Sandefjord, Andebu og Stokke var først ute, og slo seg sammen allerede 1. januar 2017. Disse tre kommunene representerte de tre ulike variantene å organisere gravplassforvaltningene på: kommunal i Sandefjord, kirkelig i Stokke, og tjenesteytingsavtale i Andebu. For den nye sammenslåtte Sandefjord kommune, valgte Fellesnemnda for Sandefjord kommune å ha kommunal gravplassforvaltning, selv om Kirkelig fellesnemnd ønsket tjenesteytingsavtale - Dette var til politisk behandling i Fellesnemnda for ny kommune, sier Eidsten, (se egen artikkel på side 9).
I Nordland er kommunene Narvik, Ballangen og halve Tysfjord midt i sammenslåingsprosessen som skal være ferdig ved årsskiftet. Narvik og Tysfjord har kirkelig gravplassforvaltning, mens Ballangen har tjenesteytingsavtale.
- Hvilken organisering vi får i nye Narvik kommune, er ikke vedtatt ennå. Men jeg vet at både kirkeverge og Kirkelig fellesnemnd ønsker at gravplassene skal forvaltes av fellesrådet, sier Torgeir Mathiesen, driftsleder for gravplasser og krematorium i Narvik kirkelige fellesråd.
Lite bråk på grunn av sikrede jobber
Hverken Eidsten eller Mathiesen kan fortelle om uro i forbindelse med sammenslåingene av forvaltningene.
- Vedtatt framdriftsplan holdes, og det er god stemning både i kommunal Fellesnemnd og Kirkelig fellesnemnd, sier Mathisen.
Når de ansatte får vite at sammenslåingene foregår som virksomhetsoverdragelser, det vil si at de er sikret samme jobb hos ny arbeidsgiver enten det er kommune eller fellesråd som får forvalteransvaret, kan det dempe de ansattes usikkerhet rundt egen framtidig jobbsituasjon.
- Etter vedtaket om at gravplassforvaltninga ble kommunal, tok kommunen seg av det praktiske arbeidet med å slå sammen forvaltningene, blant annet ved å slå sammen datasystemene. Vi var mest oppatt av å sikre våre kirkelige ansatte og lokale tradisjoner, forteller Terje Grevle som var kirkeverge i Sandefjord under sammenslåingsprosessen.
Ifølge Grevle hadde de ansatte rett til å følge over i ny jobb, men at det var deres valg om de ville følge med over til Sandefjord kommune eller ei. Dette var hovedsakelig ei problemstilling for kirketjenere i de små kommunene med stillinger som var delt mellom å jobbe inne i kirka og ute på gravplassen.
- En valgte å gå av med pensjon, en gikk over til kommunen, mens ei anna valgte å ha to arbeidsgivere, både kommune og fellesråd, forteller Grevle.
Får større organisasjon
En fordel med slike sammenslåinger, er at gravplassforvaltninga får flere ansatte. En større organisasjon blir en mer robust organisasjon. Det gir også de ansatte muligheten til å spesialisere seg innen sine fagfelt.
- Når vi får flere folk i arbeid, kan vi fordele arbeidet annerledes. Vi blir mer profesjonelle, og arbeidsforholdene for den enkelte kan bli bedre siden små forvaltninger ofte ikke har store ressurser, tror Mathiesen.
Det er ikke bare snakk om at de store skal sluke de små. Mathiesen tror at Narvik kan lære mye av hvordan oppgavene er løst på gravplassene i Ballangen og Tysfjord. - Også vi får en større horisont med sammenslåingen, sier driftslederen.
Får større avstander
Den åpenbare ulempen er større avstander mellom gravplassene. I Sandefjord gikk kommunen fra å ha ansvar for fire gravplasser til elleve. I nye Narvik kommune blir avstanden mellom forvaltninga i Narvik by og gravplassen i Kjøpsvik, som er Tysfjords nåværende kommunesenter, på 10 mil.
- Det kan bli en utfordring for ledelsen å få god oversikt over hele organisasjonen, tror Mathisen.
Viktig med respekt
Selv om kommunesammenslåinger kan være vanskelige å akseptere, er de vedtatt og settes i verk ved årsskiftet. Da er det viktig at folk med ulik organisasjonskultur behandler hverandre med respekt når de skal jobbe sammen som én forvaltning. I Sandefjord valgte de å videreføre lokale tradisjoner som var viktige i de mindre forvaltningene som ikke lenger eksisterer. Eksempler på det er at gravene i Andebu fortsatt kan pyntes med granbar, og at man i Stokke fortsatt kan senke kista ned i graven med tau i stedet for senkeapparat.
Rådet fra Eidsten, som har vært gjennom prosessen, er enkel:
- Ha alltid fokus på selve oppgaven: Gravferd med respekt for avdøde og pårørende, sier hun.
