Dag Erik Kongslie Foto: Siv Dolmen
18.03.2019
Alf Magnus Reistad peker mot betongen i garasjen. Over en lengre periode har han som styreleder vært tett involvert i rehabiliteringen av Ullernåsen boligsameie på Ullern i Oslo.
- Her kunne man se at betongen hadde forsvunnet helt og armeringen var fremme. Store deler av armeringen lå åpent og den rustet. Det kommer neppe som noen overraskelse på noen at en betongkonstruksjon fra 70-tallet kom til å trenge rehabilitering, men at det skulle bli så omfattende var ikke helt forventet, sier Reistad.
225 000 husstander drar nytte av medlemsfordelene i Huseiernes Landsforbund. Klikk her for å bli medlem du også!
Byggingen av Ullernåsen boligsameie startet i 1974. Selvaag var entreprenør. I 1976 stod boligkomplekset som teller totalt 423 boenheterferdig ferdig. Denne formen for terrasseblokker er vanlig i store deler av hovedstaden. De aller fleste er bygget i samme tidsrom.
- For de fleste var nok meldingen om den store rehabiliteringen ventet, men jeg tror det tok litt tid for folk å innse at det kom til å påvirke lommeboken i så stor grad. Ingen ønsker å måtte betale mer enn man må, spesielt ikke når det er snakk om store penger, sier Reistad.
Valgets kval
For å finansiere arbeidet jobbet styret med to muligheter; å ta opp et lån i fellesskap og betale ned via felleskostnader, eller en ordning basert på direkte innskudd hvor man tar opp individuelle lån.
- Vi landet på en modell nummer to hvor beboerne tok opp egne lån og betalte inn innskudd. Alle var ikke enige i dette, men en avgjørelse måtte bli tatt. Det er aldri lett for noen å skulle ta opp en halv million ekstra i lån for å være med på å finansiere en sånn oppgradering - til tross for at den var helt nødvendig, sier Reistad.
En stor forskjell mellom boligsameier og borettslag er måten de har anledning til å finansiere vedlikehold og oppgraderinger på.
- Et boligsameie kan til enhver tid kalle inn behov for midler via innskudd. Et borettslag kan ikke gjøre dette. De er nødt til å ta opp lån med
