Dette vil i så fall innebære at det å komponere nye verk, å spille inn musikk og å holde konserter vil gi økonomisk uttelling beregnet ut fra antallet formidlingspoeng.
- Konserter og komposisjoner gir innsikt
Noen vil kanskje lure på om kunstnerisk virksomhet virkelig kan være forskning?
- Det kan den absolutt være, svarer forbundsleder Rian og forklarer:
- Noen forsker for eksempel på hvordan musikken egentlig hørtes ut når den ble laget for 200 år siden. De går til kilder, lærebøker, brev fra komponister, bruker de gamle instrumentene og prøver å spille musikken slik den ble spilt for 200 år siden. Ved hjelp av forskning prøver de å finne ut hvordan spilleteknikken opprinnelig var annerledes og hvordan tempoet har forandret seg. For eksempel var en Mahler-symfoni ofte et kvarter lenger for 100 år siden enn i dag.
Han forteller at denne tilnærminga gir en større innsikt i musikkhistorien. Mange bruker også slik kunstnerisk virksomhet til å lage nye verk.
- Du kan skrive vitenskapelige artikler om dette, og det gjøres. Men det viktigste resultatet av forskningen er det som kommer ut som konsert, verk, innspilling. Dette blir i dag ikke premiert, sier han.
Vil gi formidling høyere status
- Er ikke hovedproblemet at det er vanskelig å måle slik formidling, og at dette er årsaken til at vi i dag ikke har et nasjonalt system som belønner kunstnerisk formidling?
- All slik kunstnerisk virksomhet blir registrert på universitet og høgskoler, så at det skal være så fryktelig vansk
