journalist
Det er ingen tvil om at mediene i dag spiller en viktig rolle i norsk politikk.
Men det betyr ikke nødvendigvis at mediene har vesentlig innflytelse på resultatet av det politiske arbeidet.
Bare 0,31 prosent
I tidsrommet juni 2012 til juli 2013 gjorde journalister et stort antall henvendelser til Justisdepartementet med krav om svar.
Bare i syv av 2258 besvarte henvendelser, bidro media til at politikk ble endret.
Det tilsvarer 0,31 prosent.
Bare én av disse 2258 sakene var av vesentlig politisk betydning.
Den ene saken
Det er Knut Fosli som har forsket på medienes betydning for utformingen av norsk politikk. Fosli har selv erfaring fra arbeid som avdelingsdirektør i flere departementer. Han er ikke ansatt som forsker noe sted, men fikk permisjon fra departementsjobben sin i ett år for å granske noe han synes det er viktig at vi får mer kunnskap om:
Hvor stor er medienes politiske innflytelse?
Fosli sendte ut spørreundersøkelser til alle departementene og justiskomiteen på Stortinget, og gjorde flere personlige intervjuer med politikere, byråkrater og mediefolk. Viktigst var likevel studien hvor han gikk gjennom et stort antall enkeltsaker etter at medier hadde tatt kontakt med Justisdepartementet.
Kjendiseriet rundt de viktigste politikerne våre - ministre og partiledere - er mye større nå enn for noen år siden. Stortingspolitikere som ikke er kjendiser, kommer nesten aldri i riksmedia. De fleste av dem må være glade om de får et oppslag i lokalavisen hjemme. (Faksimile fra VG)
Av de syv sakene der han fant at media hadde påvirket norsk justispolitikk i tidsrommet juni 2012 til juli 2013, var det i seks av sakene kun blitt gjort mindre endringer eller foretatt små politiske grep.
Bare én av de 2258 sakene var altså viktig.
Det var da politidirektør Martin Mæland måtte trekke seg i kjølvannet av rapporten fra 22. juli-kommisjonen. Det hadde ikke hendt uten et vedvarende mediepress, konkluderte Fosli.
Mediene er fryktelig lite kritiske
- Mediene setter dagsorden for hvilke temaer pressen selv er opptatt av, sier Fosli.
- Men først og fremst styrer mediene om politikere skal være populære eller ikke.
