Fagpressenytt

Kunnskap som kunne opplyst eller bidrege til å nyansere samfunnsdebattar kjem ofte aldri utanfor forskarkontoret. Når du fyller inn siste publikasjon i Cristin og klappar deg sjølv på skuldra kan det vere greitt å minne deg sjølv om at folk flest ikkje les forskingstidsskrift. Dersom du trur at nokon der ute kunne ha nytte av å vite det du har funne ut, må du derfor gjere ein innsats for å få eit større publikum.

Ikkje sjeldan er det forskaren sjølv som er proppen i formidlingsflyten, som eg har vore innom tidlegare i denne spalta. Årsakene til det kan vere mange, som at forskaren synest det blir for tidkrevjande. Men sjølv om formidling tar tid kan det også vise seg å bli svært nyttig for forskinga di. Det var i alle fall erfaringa To deltakar