Han motsatte seg nedlegging av sonde gjennom nesen, og ble i den sammenheng holdt fast av fire personer. Gutten reagerte med stor redsel og engstelse både under og i etterkant av prosedyren, og foreldrene mener at han endret atferd i ettertid.
Behandlingen ble klaget inn til Fylkesmannen, som konkluderte med at den fysiske makten som ble brukt overfor gutten var i strid med kravet til å yte forsvarlige helsetjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven 2-2.
Hendelsen er uheldig, og sykehuset har beklaget det som skjedde. Men hvorfor skjedde det?
Det er sikkert et sammensatt årsaksbilde, og som utenforstående har jeg ikke forutsetninger for å gi noe konkret svar på hva som gikk galt da Audun skulle motta helsehjelp. Men hos nrk.no uttales det at det ikke finnes noen lov om tvang mot barn, og det etterlyses bedre rutiner blant helsepersonell om hva som skal gjøres i tvangssituasjoner. Her kan jeg kanskje bidra, siden jeg jobber mye med både barnerett og helserett.
Hva er tvangsbehandling av barn?
Helse- og omsorgstjenesteloven definerer tvang som tiltak som pasienten motsetter seg, eller tiltak som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som bruk av tvang eller makt.
Dette er et godt rettslig utgangspunkt, etter min mening. Hvis barnet verbalt eller nonverbalt gir uttrykk for motstand, men behandlingen gjennomføres likevel, er det tvang.
Vi har en rekke lovbestemmelser om tvang mot barn. Men først og fremst er det viktig å være oppmerksom på utgangspunktet; barn har det samme kravet på integritetsvern som voksne. Det er fastslått i Grunnloven 104. Hvis barns rettsforhold ikke er spesifikt regulert, så må vi legge til grunn at de har minst like sterke rettigheter som en voksen person.
Det er tvangen som må ha hjemmel i lov, ikke retten til beskyttelse mot tvang. Med andre ord; hvis loven ikke uttrykkelig tillater at det utøves tvang mot barnet, så er det ulovlig å bruke tvang. Hvis tvangstiltaket ikke er besluttet på den måten som loven krever, så er det også ulovlig å bruke tvang.
Hvis helsepersonellet er i tvil om vilkårene for tvang er oppfylt, så skal tvang ikke utøves før problemstillingen er tilfredsstillende avklart, medisinsk og juridisk.
Hvis helsepersonellet er i tvil om vilkårene for tvang er oppfylt, så skal tvang ikke utøves før problemstillingen er tilfredsstillende avklart, medisinsk og juridisk. Man kan tenke på det som et rettssikkerhetsmessig «føre-var» prinsipp.
Pasient- og brukerrettighetsloven har et eget kapittel om helsehjelp til voksne pasienter uten samtykkekompetanse, som motsetter seg helsehjelpen. Vilkårene for tvungen helsehjelp
