Fagpressenytt

Men på Fredskapellet i Narvik gir utendørs urnevegger samme tilgjengelighet som på resten av gravplassen. Og her har urneveggene vært i kontinuerlig drift til tross for gravferdsforskriften. Det er 22 år siden «kolumbariumforbudet». I løpet av disse 22 årene har gravferdssektoren fått nye tilbud som navna minnelund og bedre muligheter for askespredning. Ikke minst har de mange navna minnelundene rundt om i landet betydd mye for publikum som trenger et gravsted fritt for stell. Kolumbarier kan spare plass for gravplasser med lite areal. De kan også skape nye lokale tilbud for de som bor inne i sentrale bystrøk uten mulighet for tradisjonell gravlegging i jord. Gravferdsetaten i Oslo vurderer å etablere kolumbarier. Det bør de få lov til. Gravferdsforskriften må revideres slik at kolumbarier formelt sett igjen blir lovlig. Problemstillinger som åpningstider for innendørs kolumbarium, og behandling av aske og askeurne etter frednings-/festetid, bør være enkle å finne gode løsninger til. Selv om kolumbarier er relativt ukjent, kjenner mange dette fra utenlandske gravplasser. Ikke minst er dette dagligdags for mange innvandrere. Gravferdsforvaltning skal være livssynsnøytralt. Da er det ingen grunn til forbud mot gravleggingsformer som er helt vanlig andre steder i verden. At et forbud mot kolumbarium skyldtes liten publikumsinteresse, kan ikke lenger være bestemmende. Det var ikke noe krav om navna minnelunder heller, men hvordan kunne publikum ønske seg et tilbud som ikke eksisterte? Slik er det med kolumbarier også. Uten tilbud, blir det ikke etterspørsel. Men tilbudet anno 2019 må være bedre enn det fra 1996.

"«Ikke minst har de mange
navna minnelundene
rundt om i landet betydd
mye for publikum som
trenger et gravsted fritt
for stell."
Alf Bergin