- Perfekt for toppjakt, fastslår Stian Almestad (40) og sjekker termometeret gjennom hyttevinduet, mens kaffekjelen finner sin faste plass i sekken. Gårsdagens 23 kalde er nå redusert til minus åtte. Østhimmelen er i ferd med å lysne. Ved døra tripper den tre år gamle norrbottenspetsen Virma, klar for en ny dag.
Vi går ut i et postkortlandskap preget av glissen furuskog ispedd enkelte myrdrag, som strekker seg opp mot bjerkeskogen. Det er god såle, men skiene synker likevel 15-20 centimeter ned i snøen. Hunden holder seg klokelig nok i skisporet, skjønner åpenbart at dette ikke er forhold for å legge ut i søk.
- Hun kan komme til nytte likevel, fastslår vår mann.
Å finne slike «sigarer» under furua, tyder på at vi nærmer oss tiurens beiteområde.
Nedenfra og opp
Vi er midt i Sverige, nærmere bestemt Åre, og trønderen er lokalkjent. Vi drar rett opp mot beiteplassene.
-I terreng med tettere skog har jeg hatt størst suksess med å krysse nedenfra og oppover. Jakter du ovenfra i trangt terreng, er det større risiko for å eksponere seg for tiuren, forteller Stian.
Skogen er nedrimet og en stor, mørk tiur vil synes godt. Det går derfor raskt å skanne av en åsrygg eller et myrdrag med kikkerten.
For den dedikerte toppjegeren er det ingen ting som slår synet av en slik kar!
Idet vi nærmer oss det første beiteområdet, ser vi en overflyger på langt hold. Et stykke høyere opp er det mildere og rimfrosten blir mer sparsommelig, for til slutt å opphøre helt. Tilbake står snødekte trær mot en blå himmel.
- Rimfrosten er et vakkert skue, men tiuren foretrekker å beite på bare nåler. Ved å dra opp i høyden finner den et mer attraktivt beite.
Ikke lenge etter oppdager vi en tiur på topp, ca. 500 meter framme. Dette går etter boka!
Stian Almestad har brukt nærmere en time på å komme i posisjon. Nå gjenst
