Hus & Bolig
19.11.2018
10 år etter at komiker Sigrid Bonde Tusvik hadde flyttet fra barndomshjemmet, kom hun hjem igjen til mamma, pappa og generasjonsboligen på Nordstrand med ektemannen og deres to barn.
Når fikk du din første bolig?
Det var i 2008, da kjøpte jeg en leilighet i Urtegata (Oslo), i Ulvehiet. Da hadde jeg bodd hjemme til jeg var 24 år.
Fikk du hjelp av foreldrene dine til din første leilighet, eller hadde du BSU?
Jeg lånte på huset til foreldrene mine, som for øvrig ble overlånt, men jaja. Hadde BSU også altså, men ble ikke anbefalt å bruke den. Det var heller ikke så mye på den at jeg kunne bruke den egentlig, men jeg har alltid spart med BSU, er du gal! Gjør ikke alle unge det? Du blir jo så lenge du kan i BSU. Skattemessig er det jo bra.
Har du flyttet mye?
Nei, altså den første gangen var det til Urtegata, som jeg kalte for Furtegata fordi jeg var singel og sur. Så har jeg bodd i Schleppegrells gate, og i Teglverksgata sammen med Martin i hans leilighet fra 2010, før jeg flyttet tilbake til foreldrene mine for fire år siden.
Nå bor du i en generasjonsbolig, ikke sant?
Ja, nå bor jeg i barndomshjemmet mitt, og mine barn er femte generasjon som bor i det huset. Det er som en liten gård, en svær eiendom.
Er det helt uproblematisk?
Selvfølgelig er det ikke sikkert at det er uproblematisk for Martin, men han skjønner ikke hvor heldig han er, for han har jo plutselig en barnevakt som kan passe på barna hans en time her, og en halvtime der. Det er det jo ingen andre som har. Jeg bodde jo tross alt hjemme til jeg var 24, så det er i så fall foreldrene mine som har et problem med at jeg kommer tilbake. Men de synes det er koselig altså. Vi må ha strenge regler da, mens Martin er hjemme, men ikke når han er borte, da er det fri flyt. Du later som om det er regler når mannen er hjemme, som da er innflytter.
Hvordan er det å bo slik?
Martin har ikke grønne fingre, men han er veldig glad i hengekøya. Vi andre henger den opp mellom epletrærne, og går rundt og holder på hele tiden, mens han slapper av. Han er veldig heldig der. Barna får se masse til mamma og pappa. Hver dag hele året, spiser vi is hos mormor og bestefar, Jenny, Jens og jeg, så vi har spist dessert før vi spiser mat. Men det er så hyggelig, og det er en tradisjon, og det koser vi oss så veldig med, så da står vi i det.
Du blir boende i generasjonsboligen?
Ja,
Gå til medietDet var i 2008, da kjøpte jeg en leilighet i Urtegata (Oslo), i Ulvehiet. Da hadde jeg bodd hjemme til jeg var 24 år.
Fikk du hjelp av foreldrene dine til din første leilighet, eller hadde du BSU?
Jeg lånte på huset til foreldrene mine, som for øvrig ble overlånt, men jaja. Hadde BSU også altså, men ble ikke anbefalt å bruke den. Det var heller ikke så mye på den at jeg kunne bruke den egentlig, men jeg har alltid spart med BSU, er du gal! Gjør ikke alle unge det? Du blir jo så lenge du kan i BSU. Skattemessig er det jo bra.
Har du flyttet mye?
Nei, altså den første gangen var det til Urtegata, som jeg kalte for Furtegata fordi jeg var singel og sur. Så har jeg bodd i Schleppegrells gate, og i Teglverksgata sammen med Martin i hans leilighet fra 2010, før jeg flyttet tilbake til foreldrene mine for fire år siden.
Nå bor du i en generasjonsbolig, ikke sant?
Ja, nå bor jeg i barndomshjemmet mitt, og mine barn er femte generasjon som bor i det huset. Det er som en liten gård, en svær eiendom.
Er det helt uproblematisk?
Selvfølgelig er det ikke sikkert at det er uproblematisk for Martin, men han skjønner ikke hvor heldig han er, for han har jo plutselig en barnevakt som kan passe på barna hans en time her, og en halvtime der. Det er det jo ingen andre som har. Jeg bodde jo tross alt hjemme til jeg var 24, så det er i så fall foreldrene mine som har et problem med at jeg kommer tilbake. Men de synes det er koselig altså. Vi må ha strenge regler da, mens Martin er hjemme, men ikke når han er borte, da er det fri flyt. Du later som om det er regler når mannen er hjemme, som da er innflytter.
Hvordan er det å bo slik?
Martin har ikke grønne fingre, men han er veldig glad i hengekøya. Vi andre henger den opp mellom epletrærne, og går rundt og holder på hele tiden, mens han slapper av. Han er veldig heldig der. Barna får se masse til mamma og pappa. Hver dag hele året, spiser vi is hos mormor og bestefar, Jenny, Jens og jeg, så vi har spist dessert før vi spiser mat. Men det er så hyggelig, og det er en tradisjon, og det koser vi oss så veldig med, så da står vi i det.
Du blir boende i generasjonsboligen?
Ja,
