Fagpressenytt

I 2013 fylte familiebedriften Claas 100 år, og i den anledning ble det laget en rekke videoer for å vise utviklinga til ulike produkter. Xerion var intet unntak, og denne filmen ble vi tipset om av en tidligere journalistkollega i påskeferien:

«Nils Fredriksen. Prosjektleder Xerion. Veldig nordisk navn, og aksent.»

På hver vår kant starter vi å søke rundt på Internett. Er det virkelig en nordmann involvert i utviklinga av Xerion? E-poster sendes til alle som kan tenkes å ha tips eller kjennskap til saken. Og ganske så riktig: Nils Fredriksen er oppvokst i Norge, og han har en lang karriere i Claas.

- Jeg kan ikke starte å fortelle dere om Xerion, før jeg først har satt dere inn i hvorfor en traktor alltid har vært så viktig for Claas. August Claas grunnla firmaet og gjorde Claas til en internasjonalt anerkjent produsent av skurtreskere. Hans sønn Helmut har naturligvis også hatt skurtreskeren som prioritet én, men oppdaget at det ikke går med bare skurtreskere, vi må ha en traktor!

Det mener Fredriksen har ligget Helmut Claas tett til hjertet helt siden 60-tallet: Claas overlever ikke på lang sikt, uten en traktor.

Gjennom alle sine år hos Claas jobbet Nils Fredriksen tett med Helmut Claas, som i dag har overlatt roret til sin datter Cathrina Claas-Mühlhäuser, men som fortsatt deltar ved små og store anledninger for Claas-konsernet, og som med sine 91 år innfinner seg på sitt kontor hver bidige dag.

- Hadde det ikke vært ham, hadde vi ikke stått her i dag. Det hadde vært helt anner­ledes, understreker Fredriksen.

- Han er visjonær, med strategiske egenskaper. Han tenker langsiktig og er teknisk engasjert. Utdannelsen er lik min, diplomingeniør, så det har ikke vært godt å komme med ting han ikke skjønner. Han får med seg alt og har en mening om alt. Også om hvordan firmaet skal se ut, forteller Fredriksen.

At ett av hans mål har vært å utvikle en traktor, det har Fredriksen og noen av dem som jobbet tett på Helmut Claas, skjønt i lang tid.

- Han har ofte sittet på mitt kontor og diskutert dette, men aldri sagt det direkte. Men jeg har skjønt det, gjennom alle hans strategier.

Claas som familiebedrift har sine begrensninger når det kommer til finansiering av utviklingsprosjekter. Mens et børsnotert selskap kan selge aksjer for å finansiere nye prosjekter, må man i et familieselskap bygge stein på stein.

- I løpet av årene ble økonomien bedre og bedre, takket være skurtreskersalget. Familien Claas har hele tida vært innstilt på å bruke store deler av overskuddet til å utvikle nye ting, og de kan nå se tilbake på mer enn 105 års utvikling, med en rekke milepæler. Å utvikle disse er langsiktige prosjekter når man ikke er på børs, forklarer Fredriksen.

At vi i Norge kan være i stuss over de siste års endringer i vårt eget marked, er lite mot det Claas har opplevd gjennom årene, i alle de landene de er representerte. Stabilitet er og blir derfor et svært viktig moment for firmaet.

- Grunnen til at Claas vil ha en traktor, er å sikre en stabil situasjon hos forhandlerne, og dermed også stabilitet for markedsføringa av skurtreskerne. Mange traktorfabrikanter har oppigjennom årene kjøpt opp skurtreskerfabrikker, mange har gått sammen, og hver gang det er en fusjon, blir det ombytting i forhandlernettet. Det er veldig farlig og kostbart for en leverandør som bare har skurtreskere.

Fredriksen referer videre at Claas gjennom historien har samarbeidet med både den ene og andre produsenten, men gang på gang har samarbeidet blitt oppløst.

- Deutz var en god forbindelse for Claas. Så en dag kjøpte Deutz skurtreskerfabrikken Fahr, og hva skjer da? Da må forhandlerne ta valget: Skal vi gå med Fahr-tresker og forlate Claas, eller motsatt?

- Ford hadde vi også gode forbindelser med, og i USA ble det solgt blå treskere produsert av oss. Jeg har selv vært i USA og sett en. Men da Ford kjøpte New Holland, med et helt program av treskere, hva skjer da? Jo, det samme.

- Siden kjøpte Fiat opp Ford New Holland, og Fiat hadde også skurtreskere. Case traktor kjøpte IHC, som også produserte treskere. Til slutt har vi Agco som kjøpte Fendt i 1997. Og på den tida var Fendt og Claas veldig nære hverandre. Det har alltid vært Fendt traktor og Claas høstemaskiner hos forhandlere her i Tyskland. Og da Fendt annonserte at de ønsket å selge, forventet alle at Claas skulle kjøpe. Men der kom Agco rett foran nesa på Claas, og snappa de foran oss, så det har stadig vært forandringer. Det er grunnen til at Claas vil ha en egen traktor, forteller Fredriksen.

Med bakgrunnsteppet på plass dreier sam­talen over på Xerion.

- Det er min baby, annonserer diplom­ingeniøren.

Da de skulle begynne med utviklinga av Xerion i 1978, var det selvsagt ingen som skulle vite om det. Man ønsket jo ikke at andre fabrikanter stakk kjepper i hjulene, og derfor gjorde Helmut Claas noen strategiske valg.

- Vi begynte med den store klassen, over 200 hk. Helt på toppen!

- Og den kjente, grønne Claas-fargen skulle ikke benyttes, RABA-gult var kamuflasjefargen, forklarer Nils.