Flere studier antyder at blodgiving har gunstige effekter på helse. Blodgiving kan være knyttet til redusert risiko for en rekke sykdommer, som for eksempel hjerte- og karsykdommer (1, 2). Slike studier er imidlertid blitt kritisert fordi de ikke har kontrollert for en seleksjonsprosess som går under betegnelsen «den sunne donoreffekten», som er en seleksjon av friske individer inn i blodgiverpopulasjoner. Følgene av dette vil være at blodgivere er friskere enn gjennomsnittsbefolkningen. Man kan derfor forvente lavere sykelighet blant blodgivere enn blant den øvrige befolkningen. For eksempel viste en nederlandsk studie (3) at blodgivere oppsøker allmennlegen sjeldnere og har færre kontakter med legespesialister, noe som indikerer mindre sykelighet og bedre helse blant blodgivere, sammenliknet med befolkningen for øvrig.
Forskning tyder også på at en del av forskjellene i sykdomsforekomst mellom blodgiverne og den generelle befolkningen, sannsynligvis kan forklares med sunnere helseatferd blant blodgivere. For eksempel viste den nederlandske studien at blodgivere i større grad enn gjennomsnittsbefolkningen er fysisk aktive. Studier fra europeiske land har også vist lavere andel røykere (3-5) og mer moderat alkoholkonsum (3) blant blodgivere enn gjennomsnittet i befolkningen.
Formålet med denne studien var å kartlegge tobakks- alkoholbruk og fysisk aktivitet blant et utvalg av blodgivere, samt undersøke i hvilken grad utvalget skiller seg fra den generelle befolkningen når det gjelder disse helseatferdene. Studien ble gjennomført som en del av et prosjekt som også undersøkte verving av blodgivere.
Metode
Studien var en tverrsnittsundersøkelse med bruk av spørreskjema som datainnsamlingsmetode og ble gj
