kommunikasjonsrådgiver En artikkel fra Universitetet i Agder
Det sier Eirik Wig Sundvall, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Agder (UiA) og forfatter av den nye boka Gerhardsens valg. Arbeiderpartiets tunge avskjed med Sovjetunionen 1917-1949.
Boka er ikke bare en Gerhardsen-biografi, men like mye av en partibiografi, en pedagogisk innføring og en thriller om norsk og internasjonal politikk fra den russiske revolusjonen i 1917 til Kråkerøy-talen i 1948.
Sundvall borer seg inn i partiets innerste tanker og følelser, representert ved menn som Håkon Lie, Sigurd Evensmo og Gerhardsen selv.
- Jeg ville få frem den spennende historien. Ideologiske prosesser og teori kan fort oppleves som tørt. Jeg ønsket å levendegjøre historien ved å vise hvordan den betyr noe personlig, følelsesmessig og eksistensielt for de som var med. Boka handler om partiets sjel og spenningen mellom kommunisme og sosialdemokrati, sier Sundvall.
Vendepunktet i 1948
De tre valgte herrene dominerer partiet i denne perioden. Håkon Lie blir den første som mister troen på Sovjetunionen og er den mest iherdige motstander av alt som minner om kommunisme. Sigurd Evensmo mister aldri helt troen på den revolusjonære sosialismen og melder seg ut av partiet da Arbeiderpartiet tar standpunkt for Vesten og Nato.
Gerhardsen er den sosialist- og kommunisttro brobyggeren som til slutt vender partiet i vestlig lei
