Virkeligheten er selvfølgelig noe mer nyansert.
Derfor bør vi vurdere å kalle vikingtiden for noe annet, mener Anders Lundt Hansen, som er journalist og historiker. I en kronikk hos danske Weekendavisen foreslår han begrepet «nordisk middelalder».
Hansen mener vikingbegrepet ble født på 1800-tallet.
Begrepet gjør det vanskeligere å forstå hva som faktisk foregikk i denne avgjørende perioden i skandinavisk historie, mener Hansen, som nettopp har utgitt en ny bok om det han kaller «vikingmyten».
Vikinger framstilles på mange måter
Forslaget om å døpe om vikingtiden får ikke støtte fra de forskerne vi har snakket med.
Det er for det første «for unyansert» å si at vikinger bare fremstilles som heltemodige, sterke krigere, mener overinspektør i museet Den Gamle By, Martin Brandt Djupdræt.
- Bruken er kanskje noe heltemodig, men vi blir presentert for vikinger på mange ulike måter, sier Djupdræt, som også har vært vitenskapelig leder ved Vikingeskibsmuseet.
Den lille vikingen på Stryhn's leverpostei ser verken spesielt farlig eller fryktinngytende ut. Til gjengjeld har han en hjelm med horn på. (Foto: Camilla Riis Andersen)
Han nevner vikingtøffelhelten fra avisstripen Hårek som eksempel.
Historie blir skapt ut fra samtidens behov - slik har det alltid vært, mener han.
- Det er riktig at man ikke kalte hverandre for vikinger den gangen, men det viktige er jo hvordan vi bruker ordet i dag. Vi kan ikke styre hvordan historien blir brukt, men vi kan kommentere på den spesifikke bruken. Hvis det er noen som tror at Nordens befolkning for 1000 år siden bare var store, sterke menn, må vi selvfølgelig korrigere det, sier Djupdræt.
Nazister brukte vikinger til rekru