Der ser det ut til at vilje eller evne til å forskningsformidling har liten betydning for om du får jobb på universitetet. 75 prosent av de spurte sier seg helt eller litt enig i at «forskningsformidling for allmenheten tillegges svært liten vekt» ved vitenskapelige ansettelser. Det samme gjelder ved «sakkyndig vurdering for vitenskapelige stillinger».
Humanistene skiller seg ut
I undersøkelsen skiller Det humanistiske fakultet (HF) seg ut i spørsmålene knyttet til formidling.
Blant forskere på HF er en av fire (23 prosent) litt eller helt uenig i at «alle forskere har ansvar for at forskningen deres formidles på en forståelig måte for allmennheten». Det er mer enn dobbelt så mange som på de andre fakultetene i gjennomsnitt. På Det medisinske fakultet er seks prosent av de spurte av samme oppfatning.
Les også denne saken i På Høyden: Ønskjer meir open tilgang
I den andre enden av skalaen ligger Universitetsmuseet, der 82 prosent svarer at de er helt enig i at alle har ansvar for å formidle til allmennheten. Dernest følger medisinerne, der tallet er 63 prosent.
Blant de spurte forskerne på alle fakulteter er det humanistene som i størst grad mener at forskningen deres alt er tilgjengelig for samfunn
