Bok og bibliotek
07.06.2018
Endeleg er boka om skulebibliotek her - «Skolebibliotek: læring og leseglede i grunnskolen», som er ei handbok for skulebibliotekarar, lærarstudentar, lærarar og rektorar. Bibliotekarstudentar er ikkje eksplisitt nemnd.
Redaktør Line Hjellup har fått med seg professor Joron Pihl, førsteamanuensis Anne Håland og forfattar Arne Svingen som autoritetar lesaren kan bruke til å legitimere sin utrettelege kamp for skulebiblioteket. Gode skulebibliotek fremjar leselyst, hevdar Pihl i det første kapittelet. Der viser ho at lesing er ein viktig føresetnad for læring, utvikling av språkkompetanse og ikkje minst «demokratisk deltakelse i samfunnet» (s. 28). For å fremje elevane si leselyst og fagleg utvikling krev det gode samlingar, kompetent personale og betre og meir samarbeid mellom lærar og bibliotekar. Gjennom dette samarbeidet kan begge profesjonar realisere sitt samfunnsmandat som er å bidra til å auke elevane sine skuleprestasjonar. Pihl peiker spesielt på folkebiblioteket som ein viktig ekstern samarbeidspartnar. Her kan skulebiblioteket få tilgang til meir ressursar både i form av personale, kompetanse og litteraturtilfang.
Pihl åtvarar mot at biblioteket ender med å bli ei forlenging av klasserommet. Korleis bibliotekaren skal balansere mellom det å bidra til lystlesing samstundes som dei skal jobbe systematisk mot læreplanar, jobbe fageleg og pedagogisk, er blir ikkje diskutert. På bibliotekmøtet, i mars, sa Pihl at spesielt pedagogane treng grunngjevingar som er forankra i vitskaplege studiar. Då blir det litt uklart kvifor Pihl gjentekne gongar viser til ‘internasjonal/nasjonal forsking' utan å referere til konkret studiar. Til dømes vert det på side 33 fremja ein påstand om at internasjonal forsking viser at samarbeid mellom lærar og bibliotekar aukar læringsutbytte. Seinare vert det hevda at samarbeid med folkebiblioteket styrker leselyst og læring. Held då argumenta som bevis for pedagogar og rektorar?
Rett etter utgjevinga gjekk det ein diskusjon på Facebook-gruppa til skulebibliotekarar i ungdomsskule og vidaregåande skule om nedskjeringar. For at bibliotekaren skal kunne bruke påstandane i møte med sku
Gå til medietPihl åtvarar mot at biblioteket ender med å bli ei forlenging av klasserommet. Korleis bibliotekaren skal balansere mellom det å bidra til lystlesing samstundes som dei skal jobbe systematisk mot læreplanar, jobbe fageleg og pedagogisk, er blir ikkje diskutert. På bibliotekmøtet, i mars, sa Pihl at spesielt pedagogane treng grunngjevingar som er forankra i vitskaplege studiar. Då blir det litt uklart kvifor Pihl gjentekne gongar viser til ‘internasjonal/nasjonal forsking' utan å referere til konkret studiar. Til dømes vert det på side 33 fremja ein påstand om at internasjonal forsking viser at samarbeid mellom lærar og bibliotekar aukar læringsutbytte. Seinare vert det hevda at samarbeid med folkebiblioteket styrker leselyst og læring. Held då argumenta som bevis for pedagogar og rektorar?
Rett etter utgjevinga gjekk det ein diskusjon på Facebook-gruppa til skulebibliotekarar i ungdomsskule og vidaregåande skule om nedskjeringar. For at bibliotekaren skal kunne bruke påstandane i møte med sku