Dette er noe av Øivind Frisvolds faglige oppsummering og testamente når han nå takker av etter 40 års ansettelse som høgskolelektor og 1. amanuensis på det som da han ble ansatt var Statens bibliotekskole og som nå - etter diverse omorganiseringer og fusjoner - er Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved OsloMet(sic) - storbyuniversitetet.
Men Frisvolds tilknytning til bibliotekarutdanningen er lenger enn de 40 årene han har vært fast ansatt. Han begynte som student på Bibliotekskolen i 1970. Deretter, mens han tok magistergraden i teatervitenskap på Universitetet i Oslo, var han knyttet til skolen på timelærerbasis. Fra 1978 har han vært fast ansatt. Nesten 50 år som student og lærer - det er en rekord det skal bli vanskelig å slå. Sannsynligvis finnes det her til lands knapt en yrkesaktiv bibliotekar - vi kan nesten legge til: knapt en noenlunde oppegående pensjonist innen faget - som ikke har sittet under Øivinds kateter. Enten som student på skolen eller i forbindelse med et av de mange etter- og videreutdanningskursene han har forelest på land og strand rundt.
Men selv om det er på bibliotekarutdanningen Øivind har hatt sitt yrkesaktive liv, har han en erfaring og en CV som går utover det. Hans teatervitenskapelige bakgrunn og hans tidlige orientering mot kulturpolitikk var formodentlig en viktig bakgrunn til at han i en årrekke var nestleder i styret for Riksteateret. Da man på 1980-tallet forberedte bibliotekloven av 1985, var han utlånt til departementet for å være sekretær for det arbeidet. Han har utredet og laget ny organisering for fengselsbibliotek og bidratt til flere NOU-er og stortingsmeldinger. I perioden 2006-2011 var han også den første styrelederen i ABM-media. Å snakke om vegger som faller ut er en klisje. Når Øivind Frisvold nå forlater bibliotek- og informasjonsstudiene må vi gripe til den. Og det er langt fra noen lettvegg som skal erstattes. Heller er det snakk om en bærevegg. Hvordan kan man oppsummere Øivind Frisvold som fagperson og lærer
