Fagpressenytt

Yrkestitler som har eksistert i mange år er plutselig utdatert eller endret til det ugjenkjennelige, og jobbene barna våre skal få, finnes ikke i dag. Dette får økonomiske og sosiale konsekvenser. Rammebetingelsene er vesentlig annerledes enn for arbeid i industriens tidsalder. Jeg skal nå forsøke meg på noe av det dummeste man prøver på: Å spå hvordan utviklingen vil fortsette. Om ikke annet kan det være morsomt å se tilbake på senere.
Den viktigste teknologiske barrieren vi står foran er kanskje innen kunstig intelligens. Helt fra Alan Turings maskiner, og spesielt etter at Arthur C. Clarke og Stanley Kubrick gav oss Hal 9000 i 1968, har vi forventet forskjellige former for kunstig intelligens. Trådene kan trekkes enda lengre, men det er mulig å se for seg en elektronisk innretning med nær menneskelig intelligens og fatteevne. Alle bibliotekarer kan lett se for seg mange oppgaver en intelligent maskin kan gjøre raskere og bedre enn seg selv, selv om jeg ikke skal argumentere for at du kan erstattes av en kalkulator av den grunn.
Tenk bare på feltet kunnskapsorganisering. Katalogisering, klassifikasjon og emneordsregistrering er i dag tid- og personalkrevende oppgaver som løses lokalt ved et stort antall institusjoner. Det kan løses bedre av maskiner i et felles biblioteksystem. En maskin vil kunne håndtere større mengder data raskere og mer presist enn mennesker kan. Den vil dessuten ikke kjede seg eller bli lei av oppgavene.
Som motsvar kan man trekke frem b