Hus & Bolig
19.02.2018
Langt inne på Krokskogen har Katrine Voss Stabell en enkel laftet hytte uten verken strøm eller vann. Vinterstid må hun gå fem km på ski for å komme dit. Kontrasten er stor til familien Kristiansens hytte på Gaustablikk. Den er stor og komfortabel, og har vintervei helt frem.
For seks år siden overtok Katrine Voss Stabell hytta ved Monsebråtan etter besteforeldrene. Hun kan ikke tenke seg et bedre sted å ha hytte. Fra snøen smelter til de siste høstbladene faller, bruker hun, mannen og de tre tenåringsdøtrene førti minutter fra de går ut av døren hjemme på Eiksmarka til de sitter foran peisen på hytta. Om vinteren derimot, må familien gå fem kilometer på ski fra bommen. Det har sin sjarm, det og. Da bruker de god tid og nyter skituren.
- Bestemor og bestefar gikk også hit på ski, men de brukte en hel dag. Det var buss til Rykkinn og så gikk de videre over vannene. Julaften ble ofte feiret her, og da gjerne to dager for tidlig slik at barna skulle ha noe å leke med. De felte juletreet sammen, og pyntet det med levende lys.
Katrine har ikke feiret jul her, men hun drar alltid hit en dag i desember, og feller et tre og trekker det tilbake på pulken.
- Besteforeldrene mine brukte alle fridagene sine her. Ofte var de her bare fra lørdag til søndag. En fast post var å dra til Kampesetra for å hente melk. Det var 6 kilometer frem og tilbake, og de kappedes om å få gå dit, for å få litt fri fra ungemaset, smiler Katrine. - Det er i alle fall det de har skrevet i hytteboka.
Noen av de beste barndomsminnene sine har hun herfra: - Jeg kunne våkne om morgenen og få en hundesnute i nakken. Så hørte jeg bestemor si med myk, syngende stemme: «God morgen, Kinne.» Hytta var varm, og jeg fikk te med melk og sukker og ristet brød med honning; det var himmel på denne jord! I tillegg var det spennende og gå turer med dem som kjente omgivelsene så godt. Bestefar lærte meg å kløyve ved og forklarte meg forskjellen på de ulike fuglelydene. Han kjente harens spor og visste hvor revehiet lå, bestemor lærte meg navnene på alle soppene og blomstene. De viste meg gleden over alt livet i naturen og lærte meg å bli glad i den.
Aldri arbeidsledig
Hytta ved den gamle finneplassen fra 1600-tallet stod ferdig med vedskjul og utedo i 1929. Det skulle gå nesten femti år med mat tilberedt i peisen og på svartovnen før hytta i 1973
Gå til mediet- Bestemor og bestefar gikk også hit på ski, men de brukte en hel dag. Det var buss til Rykkinn og så gikk de videre over vannene. Julaften ble ofte feiret her, og da gjerne to dager for tidlig slik at barna skulle ha noe å leke med. De felte juletreet sammen, og pyntet det med levende lys.
Katrine har ikke feiret jul her, men hun drar alltid hit en dag i desember, og feller et tre og trekker det tilbake på pulken.
- Besteforeldrene mine brukte alle fridagene sine her. Ofte var de her bare fra lørdag til søndag. En fast post var å dra til Kampesetra for å hente melk. Det var 6 kilometer frem og tilbake, og de kappedes om å få gå dit, for å få litt fri fra ungemaset, smiler Katrine. - Det er i alle fall det de har skrevet i hytteboka.
Noen av de beste barndomsminnene sine har hun herfra: - Jeg kunne våkne om morgenen og få en hundesnute i nakken. Så hørte jeg bestemor si med myk, syngende stemme: «God morgen, Kinne.» Hytta var varm, og jeg fikk te med melk og sukker og ristet brød med honning; det var himmel på denne jord! I tillegg var det spennende og gå turer med dem som kjente omgivelsene så godt. Bestefar lærte meg å kløyve ved og forklarte meg forskjellen på de ulike fuglelydene. Han kjente harens spor og visste hvor revehiet lå, bestemor lærte meg navnene på alle soppene og blomstene. De viste meg gleden over alt livet i naturen og lærte meg å bli glad i den.
Aldri arbeidsledig
Hytta ved den gamle finneplassen fra 1600-tallet stod ferdig med vedskjul og utedo i 1929. Det skulle gå nesten femti år med mat tilberedt i peisen og på svartovnen før hytta i 1973
