Den gule og brune fargen var lett å kjenne igjen fra de Valmet-ene jeg har sett før, men resten var helt annerledes. Min første spontane reaksjon var at den var mindre enn jeg hadde forestilt meg. Det var som om lufta gikk litt ut av ballongen. Hva er det som står der egentlig? tenkte jeg.
Tanken med Valmet 1502 var å lage en traktor som kunne kjøres i høy arbeidshastighet, samt at den skulle være en maskin for kjøring både på og utenfor vei. Føreren skulle ha det behagelig, ved at kjøringa på jordet ble roligere av at boggi-opphenget jevnet ut ujevnheter bedre enn på en konvensjonell traktor. Den balanserte oppbygginga, og at hytta ble plassert slik at førerplassen havnet i tyngdepunktet av en triangel mellom boggien og framakselen, skulle gjøre at bakakselens bevegelser ble begrenset til et minimum. I alle fall skulle bakakselens bevegelser halveres av boggi-konstruksjonen. Føreren skulle slippe mange av de svingninger og krengninger som ellers er en vanlig del av arbeidshverdagen for en fører av en toakslet traktor.
Problemer med framdrifaI Valmets historiebøker framstilles 1502 som en traktor som ble for dyr og for tung. At den var forut for sin tid. Nå, nesten førti år senere, kan de som har erfaring med traktoren, fortelle at den ikke ble noen særlig god landbrukstraktor. De relativt små hjulene dro ikke tilstrekkelig godt når den syv tonn tunge maskina sank ned i jorda. Trekkraften ble for liten. Man brukte derfor belter på bakhjulene for å unngå problemet. Senere innførte man drift på framakselen, og man prøvde seg også med jernhjul.
En traktors trekkraft kommer an på hvilken drivkraft motor og transmisjon kan prestere, men også på det festet hjulene kan få mot bakken. Valmet 1502 har seks hjul som kan få grep, men konstruksjonen for å fordele kreftene på alle hjulene er kraftig, og veier mye. Det gjør at behovet for trekkraft øker, sammenlignet med en vanlig traktor. Det blir mer å dra på, og til dette kreves større mot
