Statsministeren sier at vi i Norge er kommet over sjokket med fall i oljeprisene og at vi er inne i den langsiktige omstillingen, der vi trenger både økonomisk- og klimamessig bærekraft, både evne til å skape nye jobber og nå klimamålene i Paris-avtalen. - Vi har hørt mye om store teknologiskift, digitalisering og robotisering - det er nå det begynner, sa Erna Solberg og brukte Rana-samfunnet som eksempel. Hun mener de har vært gode til å få fram nye forretningsmodeller, modernisere offentlig sektor og tjenester, og at det i tillegg er viktig at de store multinasjonale selskapene betaler skatt, men også at industrien betaler en rettferdig skatt. -Alle som er ferdig med basisutdanningen må få fylle på kompetansen sin. Næringsliv, fagbevegelse, regjering og storting må gå sammen og løfte alt som gjelder det digitale. 800.000 trenger det, og mange ting må vi gjøre sammen med industrien, sa Erna Solberg. - For endring blir det, sa Vågeng Tidligere på dagen hadde Nav-direktør Sigrun Vågeng snakket om hvordan det framtidige arbeidsmarkedet ville se ut. Hun fryktet et skille mellom dem som har utdanning og dem som ikke har. - Omstillingskompetanse er viktig. Hvis mennesker ikke har det, risikerer de å bli varige stønadsmottakere. Unge er mest utsatt. Flyktninger som kommer til Norge må integreres raskere. For dem som allerede er i arbeid er det slutt på gullklokker. Nå må vi stadig fylle på kompetansen, for endring blir det. Jobbe fra et sted på kloden Konserndirektør for sikker og effektiv drift i Statoil, Janicke Nilsson, sa at virksomheten ser mange nye muligheter i det som skjer nå, som avansert dataanalyse med blant annet kunstig intelligens. Hun mener de ansatte er en viktig ressurs og at økt kompetansebygging er viktig. Som eksempler på hva som skjer, nevnte hun roboten «Roberta» som leter etter ubetalte fakturaer og bruk av 3D-briller for å kunne se for eksempel mekaniske deler i en produksjon av rørsystemer. Hun sa også at avansert dataanalyse vil føre til mindre leting etter data enn før, og at de kan samle og koble data slik at de kan jobbe annerledes i undergrunnen og øke produksjonen. - De ansattes arbeidshverdag vil påvirkes. Dagens faste organisasjonsstruktur er i endring og vi må sørge for å ivareta ansatte. Arbeidsoppgavene blir mindre låst til tid og sted. Det blir mulig å sitte rundt på kloden og likevel jobbe sammen. Unge er interessert i denne nye teknologien. Det er viktig å koble kjernekompetansen med den nye kompetansen, sa Janicke Nilsson. Advarer mot overvåkning - LO har aldri vært redd for ny teknologi og vi tror ikke det fører til færre jobber, men til nye og andre jobber, sa Roger Heimli, nestleder i LO, som var invitert for å snakke om hvordan ivareta helsen til arbeidstakerne. Han mener det er positivt når roboter kan overta helseskadelige oppgaver. - Men vi kan også stå igjen med noen farlige arbeidsoppgaver som ikke kan digitaliseres, og noen kan få en mer monoton arbeidshverdag. Eller hvem har ansvaret når en bestilling kommer via en app i løpet av et døgn? Det kan også være nødvendig å redusere arbeidstiden for noen, for at de skal klare å stå helt fram, sa Heimli, som også nevnte farene for overvåkning av de ansatte i noen bransjer, for eksempel der det benyttes GPS. Ha sunne verdier på bok Generalsekretæren i Den norske legeforening, Geir Riise, siterte pressemannen Per Edgar Kokkvold på at «Vi må ha kunnskap om fortiden for å kunne bygge fremtiden». Riise minnet om arbeidsmiljøloven og det han mener er fem pillarer for ledelse
Kunnskap om det som skal ledes.
Ha tydelige mål, ha de ansatte med og gi dem både kunnskap og myndighet
Godt arbeidsmiljø som suksessfaktor
Være glad i mennesker, det er stor forskjell på et klapp på skulderen og et spark i baken
Verdidrevet ledelse
-Det er like viktig å ha sunne verdier på bok, som det er å ha penger bok, hintet Rise til neste taler, Sigbjørn Johnsen. Den viktigste arbeidende kapitalen Men den tidligere finansministeren og fylkesmannen i Hedmark var også neste mann på talerlisten, innleid som filosof, ifølge ham selv. Sigbjørn Johnsen viser to lysbilder når han holder foredrag. Det ene viser hvor mye vi koster staten mens vi er barn og unge og under utdanning, senere hvor mye vi bidrar med når vi jobber og betaler skatt og hva vi igjen koster samfunnet mot slutten av livet, når vi slutter å jobbe. - Vi må ha et arbeidsliv der flest mulig er i arbeid. Vi trenger den framtidige avkastningen av arbeidskraften, som er den viktigste arbeidende kapitalen vi har. Vi må holde limet i denne modellen der generasjoner tar vare på hverandre, sa han, som sier han selv lever i generasjonen som har trukket det store loddet. Viktigst for økt sysselsettingen - Vi er verdensledende i sysselsetting og dermed også mer sårbare. Likevel må vi øke sysselsettingen videre og vi må ha flere eldre i arbeid. Men arbeid er kun sunt hvis vi har et godt arbeidsmiljø. Flere må være med å bidra fordi det blir flere eldre. Men hvem gidder å jobbe til etter fylte 67 år dersom arbeidsmiljøet ikke er bra? spurte direktør i STAMI, Pål Molander. Selv om Norge er i verdenstoppen på arbeidsmiljø, mener han det er nok å jobbe med:
800.000 opplever dårlig forhold mellom ansatt og leder
1.350.000 arbeidstakere opplever ensidige arbeidsoppgaver
Både den enkelte, virksomhetene og samfunnet tjener på et godt arbeidsmiljø, mener han. - Helseforsikring, trening i arbeidstiden og mindfulnes i arbeidstiden er OK, men det virker ikke. Arbeidsmiljøet handler om arbeidet, sa Molander som lurer på hvorfor arbeidsmiljø ikke står høyere opp på agendaen.
