Fagpressenytt

En blå stripe av perleblomster stikker opp av den irrgrønne plenen. Fiolette alliumer, med sine kulerunde blomster, og spirende stauder blant fjorårets gresstrå danner rammene rundt. Slik har vi valgt å tolke Astrid Lindgrens beskrivelse av kirsebærdalen fra Brødrene Løvehjerte. En fortelling om livet etter døden rettet mot barn og deres fantasifulle vesen.

Vi ønsket å bruke det vakre bildet av kirsebærdalen som en inspirasjon i vår utforming av barneminnelunden på Vestre Gravlund. Astrid Lindgren var opptatt av å forstå barn og deres unike fantasi, og skrev om vanskelige temaer på en måte som barn forstår. Vi ønsket å tilnærme oss temaet på en tilsvarende måte ved å bruke barns lekenhet og nysgjerrighet som premiss for utformingen. Det er nærliggende å tenke at nærmeste pårørende også er barn, og vi ønsket å skape et sted for sorg og ettertanke der barn kan være barn. Det har vært viktig for oss å finne en utforming som klarer å fange barns lekenhet uten å bli for direkte i uttrykket. Elementene som er rettet mot barn er kanskje ikke så synlige ved første øyekast, men vil fremkomme etter hvert som man tar i bruk og blir kjent med minnelunden. Det har vært ønskelig at minnelunden skal fremstå med en viss nøytralitet, da temaet barn og død er et vanskelig tema som vekker sterke følelser hos mange.

Kirsebærdalen som inspirasjon
Med kirsebærdalen som forbilde og konsept begynte vi med de første skissene i januar 2016. I november 2016 sto minnelunden ferdig bygget, og i september 2017 ble den første kisten satt ned. Arealet som var satt av til minnelunden var ca 1000 m2 gressplen avgrenset av grusstier og en terrengvoll. I sør grenset området mot et etablert gravfelt.

Vi ønsket å skape et rom som delvis var skjermet mot omgivelsene. Tradisjonelt sett utformes ofte minnelunder med et felles minnesmerke, som enten er en skulptur eller et annet dekorativt element. Vi ønsket å tenke litt annerledes og kom med en idé om at det skulle være minnelunden i sin helhet som var selve minnesmerket. Ved å skape flere små rom ønsket vi at hele plassen skulle tas i bruk. Vi ønsket å lage et sentralt møtepunkt som kunne brukes under seremonier og gravlegging. Denne ble plassert der stiene møtes innenfor siktaksene til eksisterende veier, slik at den er synlig fra flere steder på gravlunden. Granittgulvet går gradvis over fra å være et heldekkende gulv på sentralplassen til frittliggende tråkkheller i gresset lengst vekk fra sentralplassen. På vinteren er det tenkt at kun det faste dekket brøytes.

Minnelunden er delt inn med kistegravfelt i midten omkranset av granittdekke og plantefelt rundt. Det er brukt en gjennomgående linjeføring som er bygd opp med en bredde som går igjen i heller og granittelementer i et slags modulsystem. Granittdekket har en varierende avslutning mot gressplenen og har ingen tydelig kant. Det er brukt norsk Iddefjordsgranitt som har en lys grå farge med varme nyanser. Plantefeltene tar igjen linjeføringen og hvert felt har fått ulike plantesammensetninger i et gjentagende mønster. Det er tilrettelagt for opphold med benker plassert mellom plantefelt slik at hver benk føles som en privat sone.

Oslo kommune Gravferdsetaten, som har vært oppdragsgiver, hadde i forkant av prosjektet anskaffet en skulptur som skulle være en del av minnelunden. Skulpturen «Midt i naturen», laget av kunstneren Solveyg Schafferer, er av to små barn som sitter på en stubbe og holder rundt hverandre. Skulpturen passet godt til konseptet og fikk en sentral plassering i et av plantefeltene. Skulpturen er med på å underbygge stedets funksjon og betydning på en enkel og diskre måte, og fremstår som et naturlig element i anlegget.

Vegetasjonsbruk
Vegetasjonsbruken har vært svært viktig i utformingen og er et av hovedelementene i anlegget. Inspirasjonen for plantevalget har vært bildet av Kirsebærdalen. Innslag av hvitblomstrende kirsebærtrær, et bånd av perleblomster over plenen og den grønne enga er med på å skape dette bildet. I tillegg skal vegetasjonen være romdannende, skape opplevelser og ha et estetisk uttrykk som varierer med årstidene.

Staudefeltene, som symboliserer enga, består av planter som enten finnes naturlig på enger eller som er i slektskap med engplanter. Mange forbinder blomsterenger med barn som plukker blomster og gleden man får ved å lage sin egen lille bukett som man kan gi til noen man er glad i. Dette var noe vi ønsket å gjenskape og det ble valgt stauder som kan plukkes; blant annet prestekrage, stjerneskjerm og anemoner. De små bukettene kan settes i egne blomsterholdere som er plassert flere steder på minnelunden. Blomsterholderne kan også brukes til medbrakte buketter, og har hull i forskjellige størrelser tilpasset både store buketter og enkeltblomster. Det er også plantet egne felt med markjordbær, som er noe man ofte finner på norske enger. Markjordbær er en god bunndekker, som i tillegg til søte røde bær har små hvite blomster som blir et vakkert hvitt teppe på forsommeren.

Vegetasjonen er en viktig stemningsskaper og det er valgt planter som endrer seg gjennom årstidene. Minnelunden vil fremstå forskjellig gjennom året og vegetasjonen vil endre seg. På våren er det kirsebærtrærne og løkplanter som er i hovedfokus med hvite og blå farger. Om sommeren er det spesielt markjordbærene og prydgressene som er i fokus før blomsterenga og sommerfuglbuskene tar over utover sensommeren og høsten. I kaldt vintervær med frost vil de tørre og brune gressene, og de gylne bøkebladene, stå igjen som dekorative element.

En annen effekt vi ønsket var å tiltrekke insekter, og spesielt sommerfugler, til minnelunden. Insekter interesserer ofte barn og innslag av insekter gjenspeiler barns nysgjerrighet og lekenhet. Det er valgt blant annet felt med sommerfuglbusker og kuletistel for å tiltrekke sommerfugler.

Lyshus og bamsehus
I tillegg til å tilrettelegge for blomster, så vi også et behov for et sted man kunne sette fra seg lys og private gjenstander til minne om den døde. Vi ønsket å lage et element som ivaretar denne funksjonen samtidig som den fremstår som et dekorativt element. Vi kom opp med ideen om små hus som kunne plasseres rundt omkring på minnelunden. Husene skal symbolisere hjemmet og familien. Tanken med å spre husene utover var at hver familie kan finne «sitt» hus og at husene til sammen utgjør en liten landsby. Landsbyen representerer et felleskap mellom familiene som deler en spesiell opplevelse og sorg, som kanskje bare de som har opplevd kan forstå.

Det er laget to ulike hus, det ene er ment til bamser, leker og andre gjenstander, mens det andre er til lys. Lyshusene har fått små vinduer slik at man kan se lyset fra flere kanter, og i front har det fått en glassdør. Husene minner om små lekehus og er plassert på en granittsokkel med høyde tilpasset små barn. Lyshusene er med på å skape stemning på minnelunden om vinteren. Sammen med blomsterholderne skal disse elementene være med å aktivisere minnelunden, slik at det blir et levende minnested hvor det er rom for individuell tolkning og bruk. Målet har vært at barn skal føle at de kan være barn, også på en gravlund.

"«Og da - da så jeg endelig Kirsebærdalen. Å, den dalen, den var hvit av kirsebærblomster overalt. Hvit og grønn var den av kirsebærblomster og grønt, grønt gress. Og gjennom alt det hvite og grønne rant elva som et bånd av sølv».

Sitat fra Astrid Lindgrens Brødrene Løvehjerte"

"Vi kom med en idé om at det skulle være minnelunden i sin helhet som var selve minnesmerket. "
Mette Melby

Prosjektopplysninger
Prosjektnavn:
Vestre gravlund, barneminnelund

Opparbeidet:
2016

Byggherre:
Oslo kommune, gravferdsetaten

Landskapsarkitekt:
Grindaker AS

Anleggsgartner:
Braathen Landskapsentreprenør AS

Areal/størrelse:
1 daa

Kostnad:
Cirka 2,5 mill. inkl. skulptur