Finansdepartementet sendte tirsdag ut et høringsnotat der de foreslår endringer i innskuddspensjonsloven som gir mulighet til at ansatte kan opprette sin egen pensjonskonto hvor all pensjonskapital fra tidligere og nåværende arbeidsgiver samles. Departementet foreslår også å fjerne regelen om at ansettelsesforhold som varer kortere enn tolv måneder ikke gir rett til tjenestepensjon. De andre kravene fra fagbevegelsen, nemlig å sikre pensjon for alle fra første krone, er ikke med i forslaget fra regjeringen. Det liker LO dårlig.
- Her er det store huller som ikke tettes. Det gjelder unge, folk med små stillinger og de som tjener dårligst, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO.
Ba om utredning
Vi går litt tilbake i tid: Tjenestepensjon var et hovedtema under tariffoppgjøret i 2016. Fellesforbundet og Norsk Industri kom ikke til enighet, og under meklingen sendte partene et brev til statsminister Erna Solberg hvor de ba om en utredning av framtidige ordninger for tjenestepensjon. Dette var den foreløpige løsningen på pensjonsfloken. En arbeidsgruppe ble satt ned, rapporten ble levert for et år siden. Arbeidsgruppa kom ikke med spesifikke anbefalinger, men drøftet i rapporten de negative sidene ved dagens begrensninger i tjenestepensjonsordningene: At opptjeningsrettighetene ikke gjelder ansatte under 20 år, de med lavere enn 20 prosent stilling, de som tjener under 1G (cirka 94.000 kroner) og de som har ansettelsesforhold på under tolv måneder.
Både Fellesforbundet og HK tolket rapporten som at det var vilje til å endre på disse skjevhetene i dagens regelverk. De to forbundene kom tidligere i år med konkrete krav om lovendringer for å tette disse «hullene» i dagens tjenestepensjonsordning.
Ett av fire krav innfridd
Regjeringen har imidlertid kun tatt hensyn til ett av problemene. De foreslår i høringsnotatet å fjerne regelen om at en arbeidstaker må ha vært ansatt i minimum tolv måneder for å kunne tjene opp pensjon.
I høringsnotatet skriver regjeringen at «å oppheve 12-månedersregelen vil bidra til bedre pensjonsopptjening gjennom jobbskifter. Forslaget er dermed godt tilpasset arbeidstakere med hyppige bytter av jobb.» Regjeringen mener også at dette vil slå positivt ut for kvinner, som i større grad enn menn er midlertidig ansatt.
Egen pensjonskonto
Hovedforslaget til regjeringen er at ansatte skal kunne samle all oppspart pensjon i en pensjonskonto. Kort oppsummert vil regjeringen at pensjonskontoen kan inngå i arbeidsgiverens pensjonsordning eller opprettes hos en pensjonsleverandør som den ansatte selv velger. Man skal ha rett til å overføre tidligere oppsparte pensjonsmidler til denne kontoen, men den ansatte må betale for forvaltningen av disse midlene selv. Arbeidsgiver skal dekke kostnadene som gjelder den ansattes nåværende tjenestepensjon.
Men det er unntak fra den nye ordningen: Det er kun penger fra innskuddsordninger som kan inngå i pensjonskontoen. Pensjoner med såkalt dødelighetsarv holdes utenfor. Det samme gjelder hybridpensjonsordninger. Den nye ordningen med individuell pensjonssparing med skattefradrag skal også holdes utenfor.
Regjeringen skriver imidlertid at de skal komme tilbake med forslag om samling av pensjonsmidler fra hybridordninger på et senere tidspunkt.
LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad er glad for at regjeringen går inn for en måte ansatte kan få med seg pensjonskapitalbevis på, uten at så mye spises opp av gebyrer.
- Samtidig etterlyser vi en åpning for felles pensjonsordninger, der flere arbeidsgivere kan gå sammen. Nå har finansnæringa altfor stor makt til å hente ut gevinster som burde vært pensjonistenes, sier Bjørnstad.
Glad for konto, men...
Forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet er glad for at regjeringen vil innføre en ordning med individuelle pensjonskontoer, og at regjeringen foreslår å fjerne 12-månedersregelen.
- Vi er fornøyd med at departementet foreslår at hovedregelen skal være at midlene samles automatisk, uten at arbeidstaker behøver å ta aktivt stilling til dette, sier Eggum.
Han peker på at departementet ikke har kommet med forslag til løsning for arbeidstakere som har flere arbeidsgivere, noe som bør løses.
- I tillegg skulle vi ønske at departementets forslag blant annet også inneholdt opptjening fra første krone, og opptjening for mindre stillingsprosenter. Når det gjelder kostnadsfordeling vil vi se nærmere på dette, sier Eggum.
HK: Dette holder ikke
- Det er bra at de forsøker å kvittere ut noen av våre krav, men dette holder ikke. Vi må få på plass opptjening fra første krone, samt at stillingsbrøk ikke kan begrense ansattes mulighet til å få tjenestepensjon. Det er helt åpenbart at dette må på plass før vi er fornøyd, sier HK-leder Trine Lise Sundnes.
Finansdepartementet har satt høringsfristen til 21. februar neste år. Det er omtrent samtidig som LO vedtar kravene til det kommende hovedtariffoppgjøret til våren.
Om ikke LO og forbundene får gjennomslag for sine krav til ny ordning for tjenestepensjoner i høringsrunden, vil pensjon bli et av de sentrale temaene i tariffoppgjøret.
- Det er veldig fint om regjeringen i høringsrunden tar inn over seg at det må mer til før vi er i mål. Hvis ikke, kommer dette i tariffoppgjøret. Det er det ingen tvil om, understreker Trine Lise Sundnes.
Mer penger til pensjon
Finansdepartementet har regnet ut at forslagene om å samle pensjonene i individuelle kontoer til sammen vil gi inntil 800 millioner kroner i årlige besparelser. Det dreier seg om administrasjonskostnader og forvaltningskostnader. Dette vil gi mer pensjon til arbeidstakere og mindre inntekter til forsikringsselskapene. Image-text:
IKKE FRA FØRSTE KRONE: LO liker dårlig at kravet om pensjon fra første krone ikke er med i forslaget fra regjeringen og finansminister Siv Jensen.
