I oktober ble en studie presentert på det årlige møtet til American Society of Human Genetics. Den viste at kvinnelige spørsmålsstillere var underrepresentert på denne konferansen de siste tre årene. De var mindre tilbøyelige til å ta ordet i forsamlingen enn menn. Dette gjaldt også innenfor temaer der kvinner utgjorde flertallet av deltakerne. - Vi har en antakelse om at «hvis vi bare kan få like mange menn og kvinner i rommet, vil alle ulikheter i oppførsel på magisk vis forsvinne», sier Emily Glassberg, avgangsstudent i biologi ved Standford University, som er en av forfatterne til Science. - Men dette viser at det er noe mer komplekst som foregår. En lignende undersøkelse fra en internasjonal biologikonferanse viste at mannlige forskere stilte 1,8 spørsmål per spørsmål stilt av de kvinnelige kollegene. Også blant unge forskere var tendensen klar, noe som tyder på at forskjellen ikke skyldes at seniorforskere har en tendens til å være menn.
Mange spør seg hvorfor så mange kvinner forlater akademia. Jeg spør meg hvorfor folk blir.
Viktig for karrieren
Hovedforfatter bak den ene studien, forsker innenfor statistisk økologi Alison Johnston ved Universitetet i Cambridge, bemerker at det er viktigere for forskerkarrieren din å publisere artikler og få finansiering, enn å tørre å ta ordet på konferanser. Men hun minner også om at konferansene gir mulighet for forskere til å knytte kontakter og bygge seg opp et rykte. Postdoktor i astronomi James Davenport ved Western Washington University istemmer. Han sier at å stille spørsmål på konferanser tidlig i karrieren hjalp ham å få fotfeste innenfor feltet sitt. Dette var en måte å gjøre seg selv og sine ideer kjent på uten å skrive «100 forskningsartikler» eller ha mange samtaler på tomannshånd. Davenport gjorde selv en undersøkelse ved en stor amerikansk astronomikonferanse i 2014. Også han fant at kvinner sjeldnere stilte spørsmål enn menn.
Les også: Pogge-saken har fått akademikere til å snakke om sex. Kanskje er det på tide at vi også begynner å snakke om makt.
Blir de ikke spurt?
Anna Kaatz ved Center for Women's Health Research ved Universitetet i Wisconsin spør seg om årsaken til forskjellen er at kvinner ikke vil stikke hodet fra, om de ikke får anledning til å stille spørsmål, eller om det er en kombinasjon av dette. Hvis det er mindre sannsynlig at kvinner blir pekt på når de rekker opp hånden, kan det bety at menn anser kvinner som mindre kompetente, sier hun til Science. Hvis årsaken er at de ikke våger, kan det tyde på at de føler at spørsmålet må formuleres feilfritt før det kan stilles, noe som fører til at det ikke stilles i det hele tatt. Hun sier at kvinner ofte vurderes etter høyere standarder enn menn, og at det for menn «ikke har de samme konsekvensene som for kvinner å si noe som ikke er perfekt».
Image-text:
Tør menn i større grad enn kvinner å si noe som ikke er gjennomtenkt? Illustrasjonsfoto: Shutterstock
