Bok og bibliotek
02.11.2017
Mao Zedong (1893-1976) jobbet et par år på universitetsbiblioteket i Peking i sin ungdom og skaffet seg nyttige politiske kontakter, mens J. Edgar Hoover lærte seg hvordan man lager mapper om folk og «Lewis Carroll» betraktet småpiker utenfor biblioteksvinduet. De er bare noen av mange uventede bibliotekarer bakover i historien.
Den fremtidige formann Mao hadde nok ikke begynt å pønske ut den kinesiske revolusjonen ennå da han livnærte seg som assistent for hovedbibliotekaren på Peking-universitetet i 1918, mener førsteamanuensis i historie ved New York University, Rebecca Karl, som har skrevet en biografi om Mao.
- Arbeidet hans i biblioteket var blant de tingene i livet hans som formet ham som person som inspirerte ham til å bli en del av den intellektuelle kretsen som senere fikk stor innflytelse, opplyser hun. I sin tid på biblioteket ble Mao bl.a. kjent med dekanen Chen Duxiu, som sammen med hovedbibliotekaren, Li Dazhao, var med på å grunnlegge det kinesiske kommunistpartiet i 1921. Men i 1918 var ingen av dem berømte og det lå ikke i kortene at de to, og særlig den unge bibliotekassistenten, skulle endre verdenshistorien.
Maktens menn og kvinner
Omtrent på samme tid var Golda Meir (1896-1978) også innom bibliotekaryrket en kort periode, men lite tyder på at det gjorde større inntrykk, trolig tok hun kun biblioteksjobben i Milwaukee fordi hun trengte penger. I sin selvbiografi,
Mitt liv, avfeier hun i hvert fall hele jobben med en setning. Dette var forøvrig tolv-tretten år etter at den jødiske familien hadde emigrert fra Kiev i Russland til USA. Unge Golda var mest interessert i å jobbe for zionismen og å få mulighet til å flytte til Israel sammen med sin mann Morris Meyerson for å jobbe i en kibbutz. Og det gjorde hun i 1921; senere ble hun som kjent arbeidsminister, utenriksminister og fra 1969 til -74 en av verdens mest omtalte kvinner som statsminister.
En tredje fantasieggende bibliotekar var J. Edgar Hoover (1895-1972), den senere beryktede sjefen for FBI. Bibliotekjobben varte ikke så lenge med ham heller, men det er muli
Gå til mediet- Arbeidet hans i biblioteket var blant de tingene i livet hans som formet ham som person som inspirerte ham til å bli en del av den intellektuelle kretsen som senere fikk stor innflytelse, opplyser hun. I sin tid på biblioteket ble Mao bl.a. kjent med dekanen Chen Duxiu, som sammen med hovedbibliotekaren, Li Dazhao, var med på å grunnlegge det kinesiske kommunistpartiet i 1921. Men i 1918 var ingen av dem berømte og det lå ikke i kortene at de to, og særlig den unge bibliotekassistenten, skulle endre verdenshistorien.
Maktens menn og kvinner
Omtrent på samme tid var Golda Meir (1896-1978) også innom bibliotekaryrket en kort periode, men lite tyder på at det gjorde større inntrykk, trolig tok hun kun biblioteksjobben i Milwaukee fordi hun trengte penger. I sin selvbiografi,
Mitt liv, avfeier hun i hvert fall hele jobben med en setning. Dette var forøvrig tolv-tretten år etter at den jødiske familien hadde emigrert fra Kiev i Russland til USA. Unge Golda var mest interessert i å jobbe for zionismen og å få mulighet til å flytte til Israel sammen med sin mann Morris Meyerson for å jobbe i en kibbutz. Og det gjorde hun i 1921; senere ble hun som kjent arbeidsminister, utenriksminister og fra 1969 til -74 en av verdens mest omtalte kvinner som statsminister.
En tredje fantasieggende bibliotekar var J. Edgar Hoover (1895-1972), den senere beryktede sjefen for FBI. Bibliotekjobben varte ikke så lenge med ham heller, men det er muli
