VOLKMAR TIMMERMANN, NIBIO
For å undersøke hvordan og hvor fort askeskuddsjuke utvikler seg, opprettet vi derfor åtte overvåkingsflater i askebestand i tre regioner i hhv. 2009, 2010 og 2012 (Figur 1). Der overvåker vi årlig utviklingen av sjukdommen på enkelttrær av ulik alder og størrelse.
SKADEUTVIKLING 2009-2016
Det var bare en liten andel friske asketrær igjen på de fem overvåkingsflatene på Sør- og Østlandet i 2016, og to tredjedeler av trærne var døde eller døende. Mest dramatisk har utviklingen vært for de minste asketrærne med høyest dødelighet, men også blant de mellomstore og store asketrærne var det mange skadde og døde trær i 2016. Også på Vestlandet har vi registrert stadig færre friske og en økende andel døde trær. På to flater ble det observert en tydelig forverring i kronetilstanden i forhold til tidligere år, mens det på den nordligste flata med den korteste sjukdomshistorien fortsatt er relativt få synlige symptomer.
Resultatene viser at sjukdomsutviklingen skjer fort, også i områder som bare har hatt sjukdommen i noen få år, eller som er relativt isolerte fra andre askeforekomster. Skadeomfanget øker fra år til år i alle regioner, og trær i alle aldersklasser angripes. Særlig de minste trærne (tilveksten) er utsatt, men også de mellomstore framtidstrærne er truet.
