Hus & Bolig
16.10.2017
Når Knut Faldbakken ser tilbake, er han stolt av at han har klart å brødfø familien med skrivingen. Han prøvde seg en stund som lokalpolitiker, men ga opp. Det var vanskelig å engasjere seg nok. Men nå er han livredd et nytt jernbanespor skal ødelegge hjembyen Hamar.
Du vokste opp i innlandsbyen Hamar, og så reiste du ut i verden. Hva skulle du der?
- Jeg droppet ut av psykologistudiene etter å ha strøket på en eksamen, gikk ned på Youngstorget og inn på kontoret til Amerikalinjen hvor jeg fikk hyre med en gang. Så seilte jeg i ett år med cruiseskipet M/S Bergensfjord. Der var jeg en av seks deck stewards. Jeg hadde behov for å bryte med småborgerligheten og mangelen på stimulans. Året til sjøs slo opp alle lufteluker, både fysisk og mentalt.
Faren din var byggmester, moren din sykepleier og du litt hippie. Forsto de deg?
- Mine foreldre var veldig nøkterne, og de syntes det var leit at jeg droppet ut av universitetet og at jeg senere droppet ut av journalistikken. Men de prøvde aldri å stoppe meg. Det skal de ha ros for! Da jeg flyttet til Paris bodde jeg for øvrig i Rue des Mauvais Garçons - De slemme gutters gate, haha. Der skrev jeg også min første novelle.
Hva fikk deg til å komme tilbake?
- Etter å ha vært ute som omreisende hippie i 10 år i Frankrike, England, Østerrike, Makedonia, Danmark og Spania, var det godt å komme hjem. Det var fint å kunne betrakte hjemstedet igjen med andre øyne enn de jeg hadde da jeg reiste ut. Jeg hadde også blitt far til to gutter, og deres mor og jeg var enige om at vi ville at de skulle få en tilknytning til Norge. Her kunne de vokse opp i et fritt og landlig miljø, og boltre seg i masse plass.
Du har bodd på Ridabu, et lite tettsted noen kilometer fra Hamar, helt siden du kom hjem fra utenlandsoppholdene dine?
- Ja. Denne 150 år gamle husmannsplassen har vært mitt og min families hjem siden 1978. Bli med inn på kjøkkenet! Dette er det opprinnelige huset. De utvendige veggene i denne delen er kledd med rapping, en veldig gammel teknikk som bruker leire i en slags murpuss. Leira kommer for øvrig fra denne tomten har vi senere funnet ut. Med Gro, min første kone, kjøpte vi dette huset i 1977, og flyttet inn i 1978 sammen med våre to barn, Matias og Stefan. Da hadde vi bygget på en stor ny del. Så ble det et ekteskapsbrudd før jeg noen år senere giftet meg med Kirvil. For to år siden bygget vi også en vinterhage. Det er så fint med lyset og utsikten over Hedmarksbygdene. Vi elsker lyset. Derfor har vi vinduer over alt. Dette huset har
Gå til mediet- Jeg droppet ut av psykologistudiene etter å ha strøket på en eksamen, gikk ned på Youngstorget og inn på kontoret til Amerikalinjen hvor jeg fikk hyre med en gang. Så seilte jeg i ett år med cruiseskipet M/S Bergensfjord. Der var jeg en av seks deck stewards. Jeg hadde behov for å bryte med småborgerligheten og mangelen på stimulans. Året til sjøs slo opp alle lufteluker, både fysisk og mentalt.
Faren din var byggmester, moren din sykepleier og du litt hippie. Forsto de deg?
- Mine foreldre var veldig nøkterne, og de syntes det var leit at jeg droppet ut av universitetet og at jeg senere droppet ut av journalistikken. Men de prøvde aldri å stoppe meg. Det skal de ha ros for! Da jeg flyttet til Paris bodde jeg for øvrig i Rue des Mauvais Garçons - De slemme gutters gate, haha. Der skrev jeg også min første novelle.
Hva fikk deg til å komme tilbake?
- Etter å ha vært ute som omreisende hippie i 10 år i Frankrike, England, Østerrike, Makedonia, Danmark og Spania, var det godt å komme hjem. Det var fint å kunne betrakte hjemstedet igjen med andre øyne enn de jeg hadde da jeg reiste ut. Jeg hadde også blitt far til to gutter, og deres mor og jeg var enige om at vi ville at de skulle få en tilknytning til Norge. Her kunne de vokse opp i et fritt og landlig miljø, og boltre seg i masse plass.
Du har bodd på Ridabu, et lite tettsted noen kilometer fra Hamar, helt siden du kom hjem fra utenlandsoppholdene dine?
- Ja. Denne 150 år gamle husmannsplassen har vært mitt og min families hjem siden 1978. Bli med inn på kjøkkenet! Dette er det opprinnelige huset. De utvendige veggene i denne delen er kledd med rapping, en veldig gammel teknikk som bruker leire i en slags murpuss. Leira kommer for øvrig fra denne tomten har vi senere funnet ut. Med Gro, min første kone, kjøpte vi dette huset i 1977, og flyttet inn i 1978 sammen med våre to barn, Matias og Stefan. Da hadde vi bygget på en stor ny del. Så ble det et ekteskapsbrudd før jeg noen år senere giftet meg med Kirvil. For to år siden bygget vi også en vinterhage. Det er så fint med lyset og utsikten over Hedmarksbygdene. Vi elsker lyset. Derfor har vi vinduer over alt. Dette huset har
