AddToAny

Det Trond Giske ikke sier noe om

Det Trond Giske ikke sier noe om
I boka «La læreren være lærer» er det forhold forfatteren ikke sier noe om. Desto viktigere blir det da å få dem fram i lyset.
Jeg viser til Trond Giskes bok (2015): «La læreren være lærer: Veien til en skole der alle barn kan lykkes». Først ære til den tidligere kirke-, utdannings- og forskningsministeren (Arbeiderpartiet) og dagens leder av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen for boka generelt. Dog er det forhold han ikke sier noe om, enten det skyldes plassmangel, uvitenhet eller ubehag. Desto viktigere blir det da å få dem fram i lyset.



Verdens handelsorganisasjon, GATS-avtale og kommersialisering Giske skriver i kapittelet «Slå ring om fellesskolen» blant annet om privatskoler og utbytte, nedleggelse av offentlige tilbud, tidligere utdannings- og forskningsminister Kristin Clemets godkjenning av privatskoler og svensk fiasko (John Bauer-saken og fall i skoleresultater).

Det han ikke sier noe om, er at denne utglidningen, for Norges del, begynte allerede midt på 1990-tallet gjennom vårt forhold til Verdens handelsorganisasjon (WTO) og GATS-avtalen (Karlsen 2002/2005). Gustav E. Karlsen sier videre at Stortinget sluttet seg til WTOs avtalesystem 30. november 1994, da Gro H. Brundtland var statsminister og Gudmund Hernes kirke-, utdanningsog forskningsminister. Norge er faktisk ett av de landene som har gått veldig langt i tilslutning til avtalen. EU-debatten skapte et langvarig trykk og engasjement. WTO-avtalen derimot gikk glatt igjennom, uten at folk flest var klar over hva den innebar. Dermed aksepterte vi faktisk allerede i 1994 produksjon av og handel med tjenester, også innenfor helse og utdanning. Dette ble klart under Bondevik II-regjeringen, da man benyttet seg av de mulighetene avtalen ga til å delprivatisere disse sektorene, med tilløp til snik-kommersialisering som resultat. Det var jo derfor Stoltenberg II-regjeringen måtte stramme inn regler og praksis i ettertid, men Arbeiderpartiet hadde altså selv lagt grunnlaget for liberaliseringen. Jamfør Westerdalsakene i våre dager, med ulovlig uttak av utbytte og overprising av skolepenger.



Læreplanverket L 97 og metodefriheten Giske er i hele boka veldig opptatt av at læreren må få være lærer, som ekspert og spesialist i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring. Politikere, byråkrater, forskere og næringslivsledere skal ikke blande seg inn i lærernes profesjonsutøvelse.

Læreplanverket, L 97, var et Arbeiderpartiprodukt. Gro Harlem Brundtland var statsminister, og Gudmund Hernes og Reidar Sandal var kirke-, undervisnings- og forskningsministre. Den generelle delen av planen (Hernes) er et flott programskrift som fortsatt gjelder og som er oversatt til mange språk. Midtdelen (Broen) derimot inneholder en forskrift om at tema og/eller prosjektarbeid skal være obligatorisk i skolen. 60 prosent av tiden på småtrinnet skulle brukes til temaorganisert opplæring, 30 prosent av tiden på mellomtrinnet til tema/prosjektarbeid og 20 prosent av tiden på ungdomstrinnet til det samme. Dette var en innblanding i lærernes profesjonelle yrkesutøvelse med tanke på metodefriheten (Horn 2015). Jon Lilletun (KrF), undervisningsminister 1997-2000, måtte rydde opp i dette. I forskriften av 1999 slås det fast at noe av innholdet i fagplanene kan erstattes eller velges bort, og at prosentene for tema/prosjektarbeid kun er rettledende (Telhaug/ Mediås 2003). Jamfør dagens debatt om metodefriheten i skole og barnehage.



OECD, PISA-undersøkelser og nasjonale prøver I NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernes)
Gå til mediet

Flere saker fra Utdanning

Når skal man dytte de sjenerte barna ut av komfortsonen, og når skal de få slippe? Det diskuterer pedagogene i Byfjordparken barnehage hver dag.
Utdanning 05.09.2024
De ansatte opplevde flere fordeler med å bytte inn vikarmidler mot en fast ansatt.
Utdanning 05.09.2024
Utdanning 05.09.2024
Alle trenger vi påfyll av idear og forslag til korleis vi kan engasjere elevar og samstundes gje læring. Forfattarane har tatt utfordringa på alvor, og boka er full av gode forslag til aktivitet og oppgåver i skule og skulefritidsordning.
Utdanning 05.09.2024
Ferske tall viser at 82 prosent av elevene fullfører videregående utdanning. I Finnmark har økningen vært størst over tid.
Utdanning 05.09.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt