Det har rast jevnt og trutt fra Joberget og ned på riksvegen i mange år. I den opprinnelige Vossapakko lå en kort miljøtunnel forbi den verneverdige bosettinga på Seim i nordenden av Granvinsvannet. Så kom et ras utenfor det planlagte tunnelinnslaget i sør. Dermed ble det bestemt å bygge en lang tunnel under hele Joberget - en tunnel som slår en ganske stor sløyfe inn gjennom berget.
Årsaken til sløyfen har med kurvatur på vegen å gjøre, og dels med at anlegget ikke ville gå på terrenget i spiss vinkel.
Det aller meste (1940 meter) drives i berg, men i sørenden drives 90 interessante tunnelmeter i løsmasser. Det er første gang en slik drivemetode er brukt i vegtunnel i Norge. Metoden er stålrørsskjerm, eller steel pipe umbrella på engelsk.
- Løsmassetunnel er grovt sett tre-fire ganger dyrere enn vanlig tunnel, forteller Vegvesenets byggeleder for tunnelen, Bjarne Løne.
- Men alternativet med utgraving, støping av lang portal og gjenfylling ville også blitt dyrt. I tillegg ville det vært risiko for ras inn i byggegropa, sier han.
Geolog Harald Hauso forteller om bakgrunnen for tunneltraseen:
- Dette er den korteste tunnelen som kunne forsvares ut fra skredsituasjonen. Anleggsteknisk hadde det vært svært vanskelig og risikabelt å korte den ned. Her er det sidebratt terreng med løs ur, med skredfare b�


































































































