Norsk Skogbruk
31.08.2017
Med et Stortingsvalg rett rundt hjørnet har vi henvendt oss til de partiene som er representert på Stortinget i dag med spørsmål om hvordan de stiller seg til aktuelle spørsmål som er viktige for skogbruksnæringa. Her kan du lese svarene.
1. Bør bevilgningene til skogsbilvegutbygging videreføres, og eventuelt økes?
Ja, det bør satset på skogsbilveger. Vi har ved flere anledninger styrket satsingen på infrastrukturtiltak knyttet til skogen i denne stortingsperioden.
Ja, skogsbilveiene er en viktig del av infrastruktursatsningen i skogbruket.
Ja, Høyre vil legge til rette for at det kan bygges flere skogsbilveier, og at offentlige veier oppklassifiseres til dagens behov. 300 millioner kroner er satt av i første periode i Nasjonal transportplan. Satsingen på samferdsel, herunder skogsbilveier, vil videreføres dersom vi får fornyet tillit ved valget. Vi har også lagt inn et eget flaskehalsprogram for fylkesveinettet som særskilt skal treffe tømmertransporten.
Ja. I de siste budsjettene i denne perioden har KrF fått til økte bevilgninger til skogsbilveier og tømmerkaier. I vårt alternative budsjett for 2017 foreslo vi for eksempel et flaskehalsprogram på til sammen 100 millioner kroner over fem år for å effektivisere tømmertransporten Nei. I det grønne skiftet blir skogens rolle viktigere og fornybare ressurser kan utnyttes langt bedre enn i dag. Samtidig er skogen også rekreasjonsområde og levested for en betydelig del av vårt biologiske mangfold. MDG mener at det per i dag ikke er nødvendig å bygge ut skogsbilveinettet, men at det i stedet skal fokuseres på vedlikehold, og modernisering av det eksisterende veinettet.
Ja, Sp vil bygge ut skogsveinettet og øke investeringene i den delen av samferdselsnettet som tømmertransporten er avhengig av: Jernbane, havneutbygging, fjerning av flaskehalser på både riks-, fylkes- og kommuneveier.
Nei. SV vil ta vare på mangfoldet av planter og dyr, og da er skogen spesielt viktig. Utbygging av skogsbilveier truer naturrikdommen i skogen, særlig etter at regjeringen fjernet forbudet mot å støtte utbygging av skogsbilveier i villmarkspregede områder. Derfor har SV foreslått at regjeringen skal gjeninnføre forvaltningsbegrepet Inngrepsfrie naturområder (INON) og gjeninnføre forbudet mot subsidiering av skogsbilveier inn i villmarkspregede områder.
Ja, Venstre har vært med på å øke bevilgningene, blant annet har tilskudd til skogsbilveier økt med 25 prosent fra 2014 til 2016 til 124 millioner kroner årlig. Kaianlegg er også viktig i kyststrøkene - der har tilskuddene doblet seg mellom 2014 og 2016. Venstre ønsker å øke bevilgningene til transport av skogvirke.
2. Bør det tillates en prøveordning med tømmervogntog med totalvekt på 74 tonn i Norge?
Ja. Dette har vi stemt for i Stortinget.
Ja, det er faktisk regjeringen i gang med. Ja, det er vi positive til.
Ja, dette har KrF fremmet som forslag og stemt for i Stortinget. Nei, MDG ønsker ikke en slik prøveordning. Vi ønsker i stedet at det utarbeides en nasjonal tømmertransportplan for hvilke investeringer som er nødvendige for å sikre effektiv transport på sjø, jernbane og vei.
Ja, Senterpartiet ønsker en prøveordning med vogntog på 74 tonn. Nei. Trafikksikkerhet har vært en sentral grunn til at SV ikke har støttet en slik prøveordning.
Ja, Venstre har gått inn for en prøveordning med tømmervogntog med totalvekt 74 tonn. Sverige og Finland er allerede i gang med prøveordninger på vogntog opptil 90 tonn, og her må også Norge være.
3. Bør skogens evne til å binde CO2 utnyttes ytterligere ved at støtteordningen til gjødsling og planting av skog på nye arealer som klimatiltak videreføres, og eventuelt økes?
Vi er positive til tiltaket, men vil ta stilling til støtteordningen i forbindelse med det årlige budsjettarbeidet.
I statsbudsjettet for 2017 er 15 mill. kroner bevilget til gjødsling. Dette er en del av regjeringens oppfølging av skogtiltakene i klimaforliket.
Ja. Høyre vil videreføre og vurdere styrking av satsingene på gjødsling av skog, skogplanteforedling og økt plantetetthet. Høyre har tatt initiativ til og gjennomfører en treårig pilotfase med planting av skog som klimatiltak, og bevilget 15 mill. kroner i statsbudsjettene for 2016 og 2017 til dette. Økt plantetetthet ved foryngelse gir økt skogvolum og økt CO2-opptak i skogen.
Ja, slike ordninger er viktig og bør videreføres og styrkes slik KrF har fått gjennomslag for i Stortinget i denne perioden.
Vi ønsker ikke å åpne for planting på nye arealer der dette kan ha negative naturkonsekvenser og vil skjerpe regelverket for å redusere bruk av plantevernmidler og fase ut skadelig gjødsling av skogsområder. MDG vil forlenge trærnes levetid gjennom å øke rotasjonstiden i skogbruket, for i større grad ta vare på biologisk mangfold og øke karbonlagringen i skog.
Sp vil ha offentlige tilskudd til planting av skog samt intensivere arbeidet med ungskogpleie, tynning, skogplanteforedling og gjødsling.
SV mener det er viktig å ivareta naturlige karbonlagre som myr og skogens naturlige evne til å binde CO2 i tre og jordsmonn. SV har ikke støttet at ordningen med tilskudd til gjødsling av skog skal videreføres, fordi vi mener hensynet til naturmangfoldet ikke er ivaretatt godt nok.
Venstre vil ha fortsatt forsøk med planting og gjødsling av skog som klimatiltak der det er forenlig med naturvernhensyn. Derfor har vi sørget for at det fra 2016 settes av penger til gjødsling av skog, og vi er positive til å videreføre prøveordningene.
4. Bør vi ha som mål å øke uttaket av norsk skog til økt grønn verdiskapning og som en del av klimapolitikken? Hvordan vil i så fall partiet stimulere til dette?
Vi vil forvalte skogressursene slik at vi får økt avvirkning og industriell verdiskaping. Vi vil satse på bioøkonomi, forskning og utvikling, pilot- og demonstrasjonsanlegg, infrastruktur og kapitalvirkemidler som Investinor og statlige lånegarantier til store industriinvesteringer. I tillegg vil vi satse på økt bruk av tre i bygg.
Tiltakene i svaret på spørsmål 14 vil være gunstige i så henseende. Ja. Norsk skog og den norske skognæringen spiller en viktig rolle i det grønne skiftet. Høyre vil arbeide for at det tas hensyn til at forvaltning av skog er et viktig klimatiltak ved utarbeidelse av internasjonale klimamål for skogsektoren.
Høyre vil fjerne hindringer for effektiv skogsdrift, samtidig som det tas hensyn til naturmangfold og andre miljøverdier. Rask gjennomføring av tiltak i regjeringens skogmelding er viktig, for eksempel utvikling av infrastruktur, bedre tilgang til kapital til industrietableringer og effektiv bruk av jordskifteinstituttet til å utvikle en mer rasjonell eiendomsstruktur.
Ja, for KrF er skog en strategisk næring som vi vil satse på. Vi mener at det er et stort potensial i økt uttak av tømmer innenfor en bærekraftig ramme. Økt bruk av biobrensel og utvikling av annengenerasjons biodrivstoff vil kunne bety mye for skogbruket og utnyttelse av massevirke og ryddings- og tynningsvirke, som vil kunne bedre lønnsomheten. Dette må stimuleres av myndighetene.
Det er mange ulike tiltak som vil være relevante, men utbygging av infrastruktur som skogsbilveier, tømmerkaier og utbedringer av veinettet vil være ett av elementene. Fortsatt tilskudd til skogkultur vil være nyttig, og mye kan gjøres på forskning og utvikling for å stimulere til økt verdiskaping fra skogbruket. KrF har foreslått å opprette et nytt program for bioøkonomi under Innovasjon Norge på 150 millioner. I tillegg må det legges til rette for økte investeringer i skogsindustrien med ulike tiltak, KrF har stått i bresjen for at Investinors skogmidler skal kunne brukes i eksisterende industri.
Alt som kan lages av olje, kan lages av trær. Dette illustrerer skogens viktige rolle i grønn verdiskaping og klimapolitikken. MDG har ikke et fastsatt mål for uttak av norsk skog.
MDG mener en grønn omstilling av treforedlingsindustrien dreier seg om å utnytte råvarene bedre i innenlandsk foredling og sikre konkurranseevnen basert på andre fordeler enn lavere råvarepriser. Økt bruk av trevirke som bygningsmateriale og raffinering til biodrivstoff og andre produkter står sentralt i dette.
Definitivt! Skogen er en viktig del av løsningen i klimapolitikken, skogen i Norge tar netto opp CO2 tilsvarende halvparten av de norske klimau
Gå til medietJa, det bør satset på skogsbilveger. Vi har ved flere anledninger styrket satsingen på infrastrukturtiltak knyttet til skogen i denne stortingsperioden.
Ja, skogsbilveiene er en viktig del av infrastruktursatsningen i skogbruket.
Ja, Høyre vil legge til rette for at det kan bygges flere skogsbilveier, og at offentlige veier oppklassifiseres til dagens behov. 300 millioner kroner er satt av i første periode i Nasjonal transportplan. Satsingen på samferdsel, herunder skogsbilveier, vil videreføres dersom vi får fornyet tillit ved valget. Vi har også lagt inn et eget flaskehalsprogram for fylkesveinettet som særskilt skal treffe tømmertransporten.
Ja. I de siste budsjettene i denne perioden har KrF fått til økte bevilgninger til skogsbilveier og tømmerkaier. I vårt alternative budsjett for 2017 foreslo vi for eksempel et flaskehalsprogram på til sammen 100 millioner kroner over fem år for å effektivisere tømmertransporten Nei. I det grønne skiftet blir skogens rolle viktigere og fornybare ressurser kan utnyttes langt bedre enn i dag. Samtidig er skogen også rekreasjonsområde og levested for en betydelig del av vårt biologiske mangfold. MDG mener at det per i dag ikke er nødvendig å bygge ut skogsbilveinettet, men at det i stedet skal fokuseres på vedlikehold, og modernisering av det eksisterende veinettet.
Ja, Sp vil bygge ut skogsveinettet og øke investeringene i den delen av samferdselsnettet som tømmertransporten er avhengig av: Jernbane, havneutbygging, fjerning av flaskehalser på både riks-, fylkes- og kommuneveier.
Nei. SV vil ta vare på mangfoldet av planter og dyr, og da er skogen spesielt viktig. Utbygging av skogsbilveier truer naturrikdommen i skogen, særlig etter at regjeringen fjernet forbudet mot å støtte utbygging av skogsbilveier i villmarkspregede områder. Derfor har SV foreslått at regjeringen skal gjeninnføre forvaltningsbegrepet Inngrepsfrie naturområder (INON) og gjeninnføre forbudet mot subsidiering av skogsbilveier inn i villmarkspregede områder.
Ja, Venstre har vært med på å øke bevilgningene, blant annet har tilskudd til skogsbilveier økt med 25 prosent fra 2014 til 2016 til 124 millioner kroner årlig. Kaianlegg er også viktig i kyststrøkene - der har tilskuddene doblet seg mellom 2014 og 2016. Venstre ønsker å øke bevilgningene til transport av skogvirke.
2. Bør det tillates en prøveordning med tømmervogntog med totalvekt på 74 tonn i Norge?
Ja. Dette har vi stemt for i Stortinget.
Ja, det er faktisk regjeringen i gang med. Ja, det er vi positive til.
Ja, dette har KrF fremmet som forslag og stemt for i Stortinget. Nei, MDG ønsker ikke en slik prøveordning. Vi ønsker i stedet at det utarbeides en nasjonal tømmertransportplan for hvilke investeringer som er nødvendige for å sikre effektiv transport på sjø, jernbane og vei.
Ja, Senterpartiet ønsker en prøveordning med vogntog på 74 tonn. Nei. Trafikksikkerhet har vært en sentral grunn til at SV ikke har støttet en slik prøveordning.
Ja, Venstre har gått inn for en prøveordning med tømmervogntog med totalvekt 74 tonn. Sverige og Finland er allerede i gang med prøveordninger på vogntog opptil 90 tonn, og her må også Norge være.
3. Bør skogens evne til å binde CO2 utnyttes ytterligere ved at støtteordningen til gjødsling og planting av skog på nye arealer som klimatiltak videreføres, og eventuelt økes?
Vi er positive til tiltaket, men vil ta stilling til støtteordningen i forbindelse med det årlige budsjettarbeidet.
I statsbudsjettet for 2017 er 15 mill. kroner bevilget til gjødsling. Dette er en del av regjeringens oppfølging av skogtiltakene i klimaforliket.
Ja. Høyre vil videreføre og vurdere styrking av satsingene på gjødsling av skog, skogplanteforedling og økt plantetetthet. Høyre har tatt initiativ til og gjennomfører en treårig pilotfase med planting av skog som klimatiltak, og bevilget 15 mill. kroner i statsbudsjettene for 2016 og 2017 til dette. Økt plantetetthet ved foryngelse gir økt skogvolum og økt CO2-opptak i skogen.
Ja, slike ordninger er viktig og bør videreføres og styrkes slik KrF har fått gjennomslag for i Stortinget i denne perioden.
Vi ønsker ikke å åpne for planting på nye arealer der dette kan ha negative naturkonsekvenser og vil skjerpe regelverket for å redusere bruk av plantevernmidler og fase ut skadelig gjødsling av skogsområder. MDG vil forlenge trærnes levetid gjennom å øke rotasjonstiden i skogbruket, for i større grad ta vare på biologisk mangfold og øke karbonlagringen i skog.
Sp vil ha offentlige tilskudd til planting av skog samt intensivere arbeidet med ungskogpleie, tynning, skogplanteforedling og gjødsling.
SV mener det er viktig å ivareta naturlige karbonlagre som myr og skogens naturlige evne til å binde CO2 i tre og jordsmonn. SV har ikke støttet at ordningen med tilskudd til gjødsling av skog skal videreføres, fordi vi mener hensynet til naturmangfoldet ikke er ivaretatt godt nok.
Venstre vil ha fortsatt forsøk med planting og gjødsling av skog som klimatiltak der det er forenlig med naturvernhensyn. Derfor har vi sørget for at det fra 2016 settes av penger til gjødsling av skog, og vi er positive til å videreføre prøveordningene.
4. Bør vi ha som mål å øke uttaket av norsk skog til økt grønn verdiskapning og som en del av klimapolitikken? Hvordan vil i så fall partiet stimulere til dette?
Vi vil forvalte skogressursene slik at vi får økt avvirkning og industriell verdiskaping. Vi vil satse på bioøkonomi, forskning og utvikling, pilot- og demonstrasjonsanlegg, infrastruktur og kapitalvirkemidler som Investinor og statlige lånegarantier til store industriinvesteringer. I tillegg vil vi satse på økt bruk av tre i bygg.
Tiltakene i svaret på spørsmål 14 vil være gunstige i så henseende. Ja. Norsk skog og den norske skognæringen spiller en viktig rolle i det grønne skiftet. Høyre vil arbeide for at det tas hensyn til at forvaltning av skog er et viktig klimatiltak ved utarbeidelse av internasjonale klimamål for skogsektoren.
Høyre vil fjerne hindringer for effektiv skogsdrift, samtidig som det tas hensyn til naturmangfold og andre miljøverdier. Rask gjennomføring av tiltak i regjeringens skogmelding er viktig, for eksempel utvikling av infrastruktur, bedre tilgang til kapital til industrietableringer og effektiv bruk av jordskifteinstituttet til å utvikle en mer rasjonell eiendomsstruktur.
Ja, for KrF er skog en strategisk næring som vi vil satse på. Vi mener at det er et stort potensial i økt uttak av tømmer innenfor en bærekraftig ramme. Økt bruk av biobrensel og utvikling av annengenerasjons biodrivstoff vil kunne bety mye for skogbruket og utnyttelse av massevirke og ryddings- og tynningsvirke, som vil kunne bedre lønnsomheten. Dette må stimuleres av myndighetene.
Det er mange ulike tiltak som vil være relevante, men utbygging av infrastruktur som skogsbilveier, tømmerkaier og utbedringer av veinettet vil være ett av elementene. Fortsatt tilskudd til skogkultur vil være nyttig, og mye kan gjøres på forskning og utvikling for å stimulere til økt verdiskaping fra skogbruket. KrF har foreslått å opprette et nytt program for bioøkonomi under Innovasjon Norge på 150 millioner. I tillegg må det legges til rette for økte investeringer i skogsindustrien med ulike tiltak, KrF har stått i bresjen for at Investinors skogmidler skal kunne brukes i eksisterende industri.
Alt som kan lages av olje, kan lages av trær. Dette illustrerer skogens viktige rolle i grønn verdiskaping og klimapolitikken. MDG har ikke et fastsatt mål for uttak av norsk skog.
MDG mener en grønn omstilling av treforedlingsindustrien dreier seg om å utnytte råvarene bedre i innenlandsk foredling og sikre konkurranseevnen basert på andre fordeler enn lavere råvarepriser. Økt bruk av trevirke som bygningsmateriale og raffinering til biodrivstoff og andre produkter står sentralt i dette.
Definitivt! Skogen er en viktig del av løsningen i klimapolitikken, skogen i Norge tar netto opp CO2 tilsvarende halvparten av de norske klimau
