Rotkjukeråte i gran med en typisk reaksjonssone som vises tydelig med en pH indikator. Reaksjonssona (blå) har en høyere pH enn rotten kjerneved og uangrepet yteved. (Foto: Halvor Solheim)
Rotkjuke ble i mange år regnet som en art. I 1979 ble det gjort en grundig studie av rotkjuke i Finland og en kom fram til at det var to typer av rotkjuke i de Nordiske landene, S-typen som hovedsakelig gikk på gran og P-type som hovedsakelig gikk på furu. I 1998 ble de separert i to forskjellige arter. Den som vi i dag kalles fururotkjuke fikk beholde det vitenskapelige navnet Heterobasidion annosum, mens den arten som hovedsakelig går på gran og som vi kaller granrotkjuke heter H. parviporum. I den store råtetellinga fra 1992 var 26,8 % av hogd gran råtten ved stubbeavskjær. I all hovedsak var råten forårsaket av rotkjuke, (71 % av all råten). Hvilken art av rotkjuke som var årsaken vet vi ikke, men vi må basere oss på den begrensede kunnskapen vi har om artene i Norge. I Nibio sin spørreundersøkelse fra 2014 syntes 40 % av respondentene at råteomfanget i granas naturlige utbredelsesområdet har økt over tid. Basert på spredningsbiologien til rotkjuke (Fig. 1), har man gode grunn til å forvente at en eventuell klimaendring vil øke videre omfanget til rotkjukeråte i Norge. Skjematisk fre
