Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
SKOG
Magasinet Skog er Norges desidert største fagblad for rundt 37 000 skogeiere tilknyttet skogsamvirket i Norge og fagpersoner innenfor andre skogfaglige miljøer som forvaltning, forskning og utdanning. Skog er nå et fagblad for hele familien. Faste temaområder er bl.a.: skogfag, trebruk, tradisjon, familieskogbruk, rekruttering, jakt, vilt og friluftsliv.
Formålet med Magasinet Skog er gjennom fagartikler og reportasjer å holde alle skoginteresserte oppdatert om hva som rører seg innenfor sektoren og tilstøtende næringer og handelsområder.
Gjennom å øke andelen blandingsskog av gran og furu kan vi bedre møte utfordringene knyttet til klimaendringene og effektene de kan ha på norsk skogbrukssektor. Blandede gran- og furubestand gir flere potensielle fordeler sammenlignet med å dyrke treslagene hver for seg.
I hver utgave fremover vil Peter Bøckmann, som arbeider på Naturhistorisk museum, fortelle om dyrene i Norges skoger. Med kunnskap og artige anekdoter vil Bøckman fortelle deg noe du kanskje vet fra før, og garantert en drøss av ting du aldri har hørt om.
En hjort med stort 11-taggers gevir gikk gjennom isen i elva Begna. Dyret døde og frøs fast. En dyretragedie, altså. Det litt spesielle var at en troféjeger dukket opp.
I vernet skog får trærne skjøtte seg selv, og når de dør blir de liggende til glede for vedlevende sopper og insekter. Men er den vernede skogen også en utklekkingsanstalt for barkbiller som så lager problemer i produksjonsskog?
Anneleen Kool er leder for Botanisk hage i Oslo. Hun er også etnobotaniker, som betyr at hun er ekspert på hvordan planter kan bli brukt, og på menneskers forhold til trær og planter. - Kan du litt om skogen, så blir den en kjær venn, sier hun og inviterer deg med på skogtur.
- Skogeiersamvirket bør virkelig satse på mer enn å hogge flatt og plante. Det er veldig mange skogeiere som ønsker alternative driftsformer i skogen, og det haster, sier Håkon Gjerde. Han påstår at han skal få like mye tømmerverdier ut av lukkede hoster som bestandsskogbruk.
"Det beste skogeierne kan g jøre er å lære seg mer om granas oppførsel, for selv på Sør-Østlandet kan gran godt trives mange steder, men altså ikke overalt. " Har vi ikke tatt alvorlig nok at det er forskjell på grantrærne når det gjelder vannforbruk? Mens noen sløser med åpne spalter, kniper andre igjen og til syvende og sist kan det handle om isotoper.