Fagpressenytt

Forsker Per Kristian Rørstad på Vikens klimaseminar. Foto: Astri Kløvstad Bioenergiens tilhengere og skeptikere barker stadig sammen i debatter om karbonbinding og klimaeffekt.

Elevene er sentrale både i skogsdrift og klimaberegningene på Søgne videregående skole. Det finnes kalkulatorer for å beregne det meste, så også karbonbinding i skog. Vi har fått tre skogeiere til å prøve ut Skogselskapets kalkulator.

Industribyggeren og teknikeren Per Igland fra Grimstad (1921-2014) satte dype spor etter seg i norske skoger. Igland ble en viktig del av historien om mekaniseringen av det norske skogbruket.

Verdifullt sitkatømmer på Vestlandet. Foto Johs Bjørndal Sitkagrana har ikke mange venner. Men tømmerkjøpernes interesse for det utskjelte treslaget er økende.

Jon Egil Bekkevold inspiserer naturlig foryngelse av furu under frøtrær på Statskog sin eiendom i Ljørdalen, Trysil. Foto: Per Holm Nygaard, NIBIO. Planting av furu kan gi økt produksjon.

Stora Enso lanserer et produkt som kan erstatta blant annet oljebaserte bindemiddel. Foto: StoraEnso Stora Enso lanserer et produkt som kan erstatta blant annet oljebaserte bindemiddel. Treets lignin har lenge blitt sett på som en restprodukt.

Värtaverket i Stockholm. Foto Line Venn I tillegg til å brenne grot, spon og flis benyttes også mye avfall i Fortums energiproduksjon for Stockholm. Fortum Värme AB eies fifty- fifty av Fortum og Stockholm kommune.

Biokraftvarmeverket på Värtaverket i Stockholm: Flisa fraktes på lange samlebånd under jorda, blodårene som fører råstoffet opp til hjertet i verket, fyringsanlegget.

Dagens fornybare energi er bioenergi. Og Sverige er best i verden. Hele 36 prosent av all energi som brukes kommer fra biomassen. Og midt i hovedstaden ligger Värtaverket og pumper ut kraft og varme fra grot og flis.

Nationen har hatt eit par innlegg over temaet flatehogst eller plukkhogst. Problemet med denne diskusjonen er at han går for seg på eit nivå av kunnskap som ikkje er tilpassa.