Fagpressenytt

Tørke stresser artene som lever i skogen. I verste fall vil vedvarende tørke direkte eller indirekte drepe trær.

Ved Moelvens største sagbruk, Valåsen i Karlskoga i Sverige, jobbes det nå for at maskinene skal begynne å «tenke selv». Det betyr ikke at de ansatte kan slutte å gjøre det.

Klimakampen forutsetter at vi evner å ha mange tanker i hodet samtidig. Det handler om «både og», snarere enn «enten eller» mhp valg av virkemidler. Vi må ta i bruk all den teknologi vi kan tenke oss for å redusere utslipp av CO2 og vi må øke naturens evne og kapasitet til å binde CO2.

Årets tørkesommer har ført til driftsstans i skogen mange steder. Enten stanset av oppdragsgiver eller av brannsjefen selv. Men ufrivillig permittering og maskiner som står stille, er ikke gratis. Og selv om årsakene er uforutsette og naturgitte, vil ikke NAV ta ansvar for de ti første dagene. Nå blir det møte med statsråd Anniken Hauglie.

Siden 2012 har skogeierne måttet søke om å plante sitka og lutz i Vesterålen. Rådgiver skogbruk Jostein Holmeng opplever at søknadsprosessen treneres. I tillegg kan han fortelle om flere tilfeller av hærverk på nyplanta felt. - Vi har jo noen svært engasjerte aktivister i området. Samlet gjør dette at mange skogeiere kapitulerer og planter vanlig gran i stedet, forteller han.

Tørken og den etterfølgende fôrkrisa gjør det vanskelig å vite hvor mye grovfôr man kan få tak på i tida framover. Derfor mener Odd Magne Harstad, professor på NMBU at sagmugg bør utredes som krisefôr.

Seksjonssjef Knut Johansson i Oslo Kommuneskoger har flere ganger tatt imot Mats Hagner - og testet ut hans ideer i praksis. I 2011 ble det foretatt en skjermhogst i rundt 1000 daa middels bonitet granskog rundt utfartsmålet Ullevålseter. Syv år etter ser både skjermen og foryngelsen bra ut i disse områdene.

For 2,5 år siden overtok svenske Vida Moelvens tradisjonelle sagbruk Nössemark. Nå er det totalt fornyet. Investeringene på dette ene bruket kom på 300 millioner kroner, - like mye som Moelven årlig investerer på alle sine bruk.

- Mellom 150 og 200 millioner kroner av konsernets utgifter i Norge skyldes ulike rammevilkår som ikke er på plass. Tilgang på tømmer og økte kraftpriser er de største problemene våre.