Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
Fontene
Fontene utgis av Fellesorganisasjonen (FO), som er fagorganisasjon for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Bladet inneholder reportasjer, kommentarstoff og aktuelle nyheter på feltet. Fontene har også stoff om FOs politikk og virksomhet, både sosialpolitikk, lønn og tariffspørsmål, internasjonalt stoff, kvinnepolitikk, fagutviklings- og metodestoff. Dessuten har bladet fra 2007 også fagartikler og bokanmeldelser. Siden 2008 har vi i tillegg utgitt to årlige utgaver av Fontene forskning.
Bladet er et sentralt organ for stillingsannonser, kurs, konferanser, utdanning, faglitteratur og produktannonser. Fontene går ut til alle medlemmene. Bladet redigeres i tråd med Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten og skal inspirere til fagutvikling, debatt og forenings- og samfunnsengasjement.
Nestleder Marianne Solberg er klar for fire nye år, men da som forbundsleder. - Jeg har en voldsom motivasjon for FOs politikk og organisasjon, sier hun.
I desember 2019 ble Hege Renate Johansen (51) løslatt. Da hadde hun sittet inne i to år. Før det hadde hun vært uten jobb i fire år på grunn av rusmisbruk.
Hun hadde vært voldelig mot ham flere ganger. Likevel ble han. Tenkte det var best å holde familien samlet. Hun hadde jo også lovet at hun skulle bli bedre, og han ville ikke forlate en han tenkte var syk.
Personer som i voksen alder blir diagnostisert med F83 Blandet utviklingsforstyrrelse i spesifikke ferdigheter, kan ha dårligere muligheter for å få den hjelpen de trenger.
Inne i en rød, gammel stall står 23 år gamle Morten-André bøyd over sagen med gule hørselsvern godt plassert over ørene. Tidligere på morgenen sto han bare og så på at en annen jobbet. Sa han var litt trøtt.
Da Wanja Jeanette Sæther gikk på sosialarbeiderutdanningen, lærte hun hvor viktig det var å ha en bryter som hun kunne slå av etter jobb. Ved å gjøre det ville hun klare å holde ut lenge, ble hun fortalt.
Det tok sju år å lage filmen «Tysnaden i Sápmi». Den handler om seksuelle overgrep i samiske miljøer og hvordan dette ofte blir håndtert med taushet internt.
Når en etat med så stor makt til inngripen har endret sin praksis til å være mye nærmere det lovbestemte, fornuftige og medmenneskelige, burde man ikke da juble? Det gjør ikke Marit Skivenes. Hun er bekymret. Men hvorfor?