Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
Bondebladet
Bondebladet følger den norske landbrukspolitikken fra uke til uke, og formidler nyheter av betydning for deg som driver gård og/eller er engasjert i landbruket på andre måter. Reportasjer fra hele landet gir et spennende innblikk i hva norsk landbruk er i praksis, og hvordan det drives under ulike naturgitte forhold.
Bondebladet kommer ukentlig med 40 sider i gjennomsnitt. I påska, sommerferien og jula er det dobbeltnumre.
Under sist ukes årsmøte i Jordvern Oslo og Akershus - for øvrig deres første årsmøte - ble det presentert en lang rekke områder hvor matjord er under press: * Nye E18 gjennom Ski og Ås, Rettvet-Vinterbro:
Professor Audun Nerland hevder i Bondebladet 25. februar at våre politikere må sette seg grundigere inn i de forskjellige aspektene omkring GMO slik at de kan ta kunnskapsbaserte avgjørelser på området.
Norsk landbruk er på vei inn i en varslet krise, mener Mari Gjengedal i Spire. Hun vil rive opp dørene til jordbruksforhandlingene, belønne bøndene for beiting og bærekraftig drift og gjøre kraftfôr dyrere enn gras. «Vi har rekordfå bønder, og de har rekordhøy gjeld»
Småbrukarlaget jobber for å få reformert måten jordbruksforhandlingene foregår på. - Det vil gi en mer jevnbyrdig forhandlingssituasjon, sier leder i Småbrukarlaget, Merete Furuberg.
Fortsetter dagens omdisponering av matjord, vil nullvisjon for nedbygging være eneste løsning, mener landbruksdirektør Morten Ingvaldsen. Han råder kommunene til å tenke i 100-årsperspektiv.
Aust-Agder og Vest-Agder Bondelag skipa til årsmøte i Kristiansand like før påske. Leiar i Aust-Agder Bondelag, Erik Fløystad, var innom dei tøffe forholda for bøndene i Danmark og Finland i årsmøtetalen sin, skriv Agderkontoret.
Reidar Almås vil ha ein omstart i norsk landbruk. Han vil flytte to tilskotsmilliardar, feite opp storfe på Austlandet og produsere meir på norske ressursar. «Eg trur eg har funne oppskrifta»
Grønn skattekommisjon kunne ha utgjort en stor forskjell i norsk klimapolitikk og i omstillingen av norsk økonomi. Slik ble det ikke. Det finnes nemlig langt bedre løsninger for hvordan skatter og avgifter kan gi oss et grønnere samfunn enn det kommisjonen presenterer. «Det er mer fornuftig å produsere kjøtt i Norge enn de aller fleste land vi kan sammenligne oss med»
Tine sin medlemsside: «Over heile landet sit det mange mjølkeprodusentar - unge og eldre familiar - som er urolege for framtida på grunn av lausdriftskravet i 2024.»