Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
Bondebladet
Bondebladet følger den norske landbrukspolitikken fra uke til uke, og formidler nyheter av betydning for deg som driver gård og/eller er engasjert i landbruket på andre måter. Reportasjer fra hele landet gir et spennende innblikk i hva norsk landbruk er i praksis, og hvordan det drives under ulike naturgitte forhold.
Bondebladet kommer ukentlig med 40 sider i gjennomsnitt. I påska, sommerferien og jula er det dobbeltnumre.
Klimaministeren varsler ny debatt om norsk kjøttproduksjon EU-kommisjonen la onsdag fram sitt forslag til hvordan EU- og EØS-landene skal kutte klimautslippene i landbruks- og transportsektoren fra 2021 til 2030.
Fiskeriminister Per Sandberg har nyleg vedtatt at oppdrettarane kan auke tal laks i merdane. No reagerer Norske Lakseelver, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Naturvernforbundet. Dei har klaga vedtaket inn for Sivilombodsmannen.
Sauebonde og leder i Oslo Bonde- og Småbrukarlag, Marius R. Andresen, langer ut mot rovviltvenner og den todelte målsettingen i rovviltforliket. «Regjeringen må velge: Rovdyr eller landbruk? Blandingen er som olje og vann»
EU-kommisjonens faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr har bestemt at formuleringsstoffet POE-tallowamin ikke lenger skal brukes i glyfosat-preparater.
Hittil i 2016 har 100 nye økologiske produsenter registrert seg hos Debio. Ifølge prosjektleder Kjersti Berge i Norsk Landbruksrådgivning er det grunn til å tro at Landbrukets Økoløft har bidratt til økningen i antall produsenter.
Norske Lakseelver, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Naturvernforbundet påklager fiskeriminister Per Sandbergs vedtak om å øke antall laks i oppdrettsanleggene. Organisasjonene mener forskriften bryter med stortingsmelding nr 16.
Veronica Børve Steinstø fra Øystese i Hordaland vet hvordan det oppleves å ha dyr som blir rammet av blyforgiftning. Sommeren 2015 ble det påvist forgiftning på i alt seks av kvigene hennes. Fire av dem døde. Fra blykuler på skytebane
I noen deler av landet er rovdyr en medvirkende årsak til at det blir slutt på beiting i utmarka. Da er det samtidig en risiko for at dette bidrar til uønskede endringer i biologisk mangfold og kulturlandskap. Det er derfor behov for kartlegging og over-våking av artsmangfoldet i de mest rovdyrbelastede regionene. « I forvaltningsom - rådene for bjørn og ulv er utnyttelsen av beite ressursene