Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
Bioingeniøren
Bioingeniøren er det viktigste fagtidsskriftet for bioingeniører i Norge. Det leses også av andre yrkesgrupper som arbeider ved medisinske laboratorier. Bioingeniøren utgis av NITO Bioingeniørfaglig institutt og sendes til alle medlemmer. 90 prosent av alle yrkesaktive bioingeniører er medlemmer av BFI. Tidsskriftet er redaksjonelt uavhengig og redigeres etter redaktørplakaten. Bioingeniøren innholder vitenskapelige artikler, andre fagartikler, debatt, organisasjonsstoff og reportasjer som berører bioingeniørenes daglige arbeid og overordnede rammer.
Hva gjør du når du oppdager noe spennende som du ønsker å finne mer ut av - eller når du har en glimrende ide som du gjerne vil teste? Trinn 1. Hva er gjort tidligere?
Det fuskes i forskning. Men hvorfor fuskes det og hva er følgene? Også bioingeniører må sette seg inn i de forskeretiske normene. Det skriver Bjørn Hofmann.
Helsesjekk på nett dreier seg ofte om blodprøver og analysesvar uten oppfølging fra lege. En helsesjekk hos legen hadde kanskje vært bedre og billigere. Forstår de som står bak slike nettjenester konsekvensene av det de holder på med?
■ Leger uten grenser (MSF) protesterer mot at den amerikanske hæren vil gi bort en eksklusiv lisens på en zika-vaksine til det franske legemiddelselskapet Sanofi.
Naturvitenskapen er som et gigantisk byggeprosjekt, hvor kunnskapen er i stadig utvikling. Har du tenkt på at det du hver dag gjør i jobben som bioingeniør er basert på forskning?
■ Den erfarne forskeren som leder og veileder ■ Postdoktoren som dykker ned i yndlingstemaet sitt ■ Ingeniøren som planlegger, gjennomfører og sørger for at kvaliteten er på topp. Det finnes bioingeniører i alle rollene, og vi har møtt noen av dem.
Bioingeniørfaget er i kontinuerlig endring, og vi må selv ta ansvar for å utvikle det. Vi må derfor forske mer på eget fag og ta høyere akademisk utdanning, skriver Anne V. Stavelin og Hilde Herning.
■ Lite fysisk aktive mus som fikk medikamentell treningserstatning økte utholdenheten med 70 prosent og løp 100 minutter lenger enn kontrollgruppen - uten trening. Effekten lignet virkningen av trening, inkludert økt fettforbrenning.