Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
Bioingeniøren
Bioingeniøren er det viktigste fagtidsskriftet for bioingeniører i Norge. Det leses også av andre yrkesgrupper som arbeider ved medisinske laboratorier. Bioingeniøren utgis av NITO Bioingeniørfaglig institutt og sendes til alle medlemmer. 90 prosent av alle yrkesaktive bioingeniører er medlemmer av BFI. Tidsskriftet er redaksjonelt uavhengig og redigeres etter redaktørplakaten. Bioingeniøren innholder vitenskapelige artikler, andre fagartikler, debatt, organisasjonsstoff og reportasjer som berører bioingeniørenes daglige arbeid og overordnede rammer.
Det var tittelen på et innlegg av Gry Andersen, medlem av BFIs yrkesetiske råd, i Bioingeniøren nr. 3. «Mulig at jeg banner i kjerka nå, men jeg stiller meg noe undrende til fokuset som er på synlighet. Hvilket behov skal økt synlighet dekke for bioingeniørene og BFI? Er det egentlig så viktig for en pasient å vite at akkurat nå har du møtt en bioingeniør?
Fürst kom så vidt i gang med å analysere spyttprøver fra elever på videregående skole i Oslo før skolene ble stengt i mars. Nå er pilotprosjektet lagt på is.
Gry Andersen, bioingeniør og tidligere leder av BFI, begynte 19. april i stillingen som assisterende senterleder i ESI (E-helse, samhandling og innovasjon) ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
? Blant cirka 93 000 laboratorieanalyserte prøver, er det påvist til sammen 14 influensavirus fra uke 40 2020 til uke 15 2021. Det viser Folkehelseinstituttets ukesrapporter om influensasesongen.
I DISSE DAGER legger Bioingeniørfaglig institutt (BFI) siste hånd på en rapport som det burde vært unødvendig å måtte lage. Dessverre er rapporten høyst nødvendig og viktig.
BFI har saumfart egen og andres statistikk, og konklusjonen er at det høyst sannsynlig vil bli stor mangel på bioingeniører fram mot 2030. Utdanningskapasiteten bør derfor skrus opp, hvis ikke kan det gå ut over helsetilbudet.
Medisinsk biokjemi Ålesund (LMBÅ) ønska ein meir sensitiv og spesifikk metode for testing av blod i feces. Dette ville kunne bidra til at alvorlege sjukdommar oppdagast tidlegare, og at koloskopi vart gjort grunna meir sikre indikasjonar.