Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
Advokatbladet
Advokatbladet er et fagblad som utgis av Den norske Advokatforeningen, og distribueres til nitti prosent av alle landets advokater, samt til alle domstoler, til beslutningstagere i justispolitisk sektor og til ledere innenfor juristprofesjonene. Bladet er et nyhetsmagasin som skriver om utviklingen i rettstilstanden, om justispolitikk, rammevilkår, etikk, om rettsvesenet, og om advokaters gjøren og laden. Bladet tar opp løpende temaer i den justispolitiske samfunnsdebatten, og er en viktig arena for debatt om utviklingen i advokatyrket. Redaksjonelt har vi en åpen og kritisk linje, og arbeider etter retningslinjene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.
Oslo tingrett kutter advokaters arbeidstimer med et pennestrøk, og det er svært utfordrende i tillegg å måtte vente seks, tolv eller atten måneder på penger som kanskje kommer, skriver advokat Silje Elisabeth Stenvaag i dette innlegget.
- Selv om det ikke er første gang den utøvende makt i Norge har prøvd å legge seg opp i EFTA-dommernes uavhengighet, er forsøket på å fikse en domstol med bare tre dommere spesielt sjokkerende, skriver EFTA-domstolens president,
- Jeg gruet meg veldig! Jeg var forelsket i jobben min i alle år, og tenkte at den dagen jeg sluttet kom jeg til å være helt ulykkeli g. Med lette, kvikke skritt loser Sven Ole Fagernæs oss opp i gatene bak Oslo Tinghus,
Boken gir en systematisk gjennomgang av tomtefesteloven. Loven gir regler for tomteleie hvor festeren har eller skal ha hus på grunnen. Ved feste av tomt til bolighus og fritidshus gir loven særlige regler til vern av festerne.
Velferdsstatens mangfold av rettigheter er i stadig utvikling. Denne boken springer ut av redaktørenes akademiske nysgjerrighet på grunnleggende spørsmål om hvordan rettigheter utformes, analyseres og endres over tid.
Boken behandler alminnelig strafferett etter straffeloven 2005. Endringer i Grunnloven av strafferettslig betydning som ble vedtatt i 2014, er innarbeidet.
Hvilke rettslige og faktiske muligheter har norske myndigheter til å bistå norske borgere som blir involvert i straffesaker i utlandet, enten som offer, gjerningsperson eller vitne?
Er det behov for en større endring av merverdiavgiftslovens regler for grenseoverskridende transaksjoner, og da særlig reglene for tjenester, slik at de leder til resultater som samsvarer med EU-retten?