Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
Advokatbladet
Advokatbladet er et fagblad som utgis av Den norske Advokatforeningen, og distribueres til nitti prosent av alle landets advokater, samt til alle domstoler, til beslutningstagere i justispolitisk sektor og til ledere innenfor juristprofesjonene. Bladet er et nyhetsmagasin som skriver om utviklingen i rettstilstanden, om justispolitikk, rammevilkår, etikk, om rettsvesenet, og om advokaters gjøren og laden. Bladet tar opp løpende temaer i den justispolitiske samfunnsdebatten, og er en viktig arena for debatt om utviklingen i advokatyrket. Redaksjonelt har vi en åpen og kritisk linje, og arbeider etter retningslinjene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.
Politiseringen av strafferetten startet for alvor på åttitallet og førte til et stort antall lovendringer, en utvikling som har fortsatt i stigende grad.
Høyesteretts enstemmige dom 15. februar 2021 - HR-2021-301-A - avklarer hvilken betydning utgifter har ved vurdering av lempning etter straffeloven § 67 første ledd fjerde punktum.
Nye satser ble fastsatt ved kgl. Res. av 18. september 1970, gjeldende fra 1. oktober 1970: For hovedforhandling ved lagmannsrett kr. 85 pr. time (745 kr*). Økning cirka 13 prosent.
- I mangfoldsdebatten settes ytterpunktene gjerne opp mot hverandre. Vi må komme forbi dette stadiet, mener Grette-fullmektig Uzma Bhatti. Hun savner konkrete tiltak for å få flere med minoritetsbakgrunn til å gjøre karriere i advokatbransjen.
I februar publiserte Advokatbladet et intervju med advokat Frode Sulland om retten til å velge forsvarer, med utgangspunkt i en lagmannsrettskjennelse fra i fjor høst.
Når det gjelder arbeidstageres rett til å ytre seg, vil avveiningen mellom retten til ytringsfrihet og arbeidstageres lojalitetsplikt ofte være avgjørende.
1 av 10 har blitt sjikanert på nett, ifølge en undersøkelse gjort av Medietilsynet. Hatefulle ytringer er både den vanligste formen for sjikane, samt den formen som øker mest.