Nyheten om at forskere fra NTNU drar med olje- og energiminister Tord Lien til Israel i september for å vurdere samarbeid med israelske oljeforskere er knapt til å tro.
I læreplanen for 10. trinn i grunnskolen er et av kompetansemålene at eleven skal kunne «forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for observasjoner som støtter teorien».
Når noe går riktig bra, ønsker vi gjerne å klebe suksessen til et navn, gjerne en ildsjel. Det er nærmest blitt et sjangermessig trekk i fagartikler at man minner om at en ildsjel ikke er tilstrekkelig for å skape virkelig endring over tid.
Lærere er opptatt av profesjonsetikk, men mangler ofte et profesjonelt språk for etiske problemstillinger. Det kan føre til at det blir vanskelig å føre gode diskusjoner innad i et kollegium om saker som innebærer profesjonsetiske vurderinger og som krever praktiske løsninger. En forskergruppe har undersøkt hvordan Lærerprofesjonens etiske plattform fungerer i praksis.
Det forventes at lærere bryr seg om lærerpraksisens kjerneverdier. Det mangler noe ved deres rolleforståelse dersom de er personlig likegyldig til vilkårene for utdannelse. Men på hvilken måte er forståelsen ufullstendig i slike tilfeller?
Kunnskap og kompetanse kan forvitre, bli feig og forsiktig og miste aktualitet før ein veit ordet av det. Difor treng personleg kunnskap ettersyn. Eit slikt ettersyn gjeld dei relasjonelle kvalitetane som gjer kunnskapen robust. Det er til dømes i 5uenighetsfellesskapets at den personlege kunnskapen blir sosialt robust. Ein må altså ut av den indre krinsen der semje rår grunnen og søke motstand.