Bondebladet
25.01.2024
Den norske bonden har gått glipp av muligheter, erkjenner Tines styreleder Marit Haugen. Hovedårsaken er dårlig økonomi, mener hun. Slik situasjonen ble, ville det skapt enda større reaksjoner om Tine ikke hadde hatt importert pulver i yoghurten, mener Haugen.
Melkeproduksjonen i Norge er for tiden for liten til å dekke etterspørselen. Derfor leverer Norsk melkeråvare (tidligere Tine Råvare) i januar om lag fem millioner liter melk mindre til pulverproduksjon. I stedet importeres det pulver til redusert toll fra Tyskland.
Kritikken har haglet mot Tine.
- Importen tilsvarer bare én prosent av det totale behovet formelk i Norge,sierdere,men dette er en prosent som norske bønder kunne produsert. Hva tenker du om det, Marit Haugen?
- Jeg syns det er synd og leit at vi ikke skal være leveringsdyktige. Det er uutnytta muligheter for den norske bonden, sier styrelederen.
-Er detikke deres jobb å sørge for at dere er det?
- Jo, det er helt klart. Det er ulike årsaker til at vi har havna i denne situasjonen. Jeg må være tydelig på at hovedårsaken er dårlig økonomi i melkeproduksjonen. Selv om vi økte kvotene i juni i fjor, har ikke melkebonden sett seg råd til å øke volumet. Samtidig solgte vi 40 millioner liter melk mer i det norske markedet i 2023 enn vi hadde planlagt. Det er isolert sett en gladsak som vi kan være stolte av. Vi har lyktes i markedet, sier Haugen.
Ufylte kvoter
Allerede 29. november sendte Tine brev til Landbruksdirektoratet og ba om tollnedsettelse for skummetmelkpulver.
7. desember gikk Tine ut med nyheten om at de endrer priskurven for å få inn mer melk i vinter. Prisendringen skulle gjelde fra januar.
-Hvorforgjordedereikketiltak foråfåinnmermelkallerede i desember?
- Vi økte kvotene i juni, og fjernet trekket på 20 øre som vi har brukt å ha i januar og februar. Regelverket sier at Norsk melkeråvare skal gå i null i løpet av et år, og ikke gå over målpris, sier hun, og forklarer at det gjorde at de ikke kunne sette opp prisen i desember.
-Hvorforbadereikke omøkt forholdstall i fjor høst?
- Vi ba om økt forholdstall i juni. Vi vet at det er en biologisk produksjon og det tar tid å endre produksjonen. Vi fulgte med, og det så ut som vi fikk inn mer melk over tid. Samtidig så vi at kvotefyllinga var lav. Kvotefyllinga i fjor havna på 0,88.
Gå til medietKritikken har haglet mot Tine.
- Importen tilsvarer bare én prosent av det totale behovet formelk i Norge,sierdere,men dette er en prosent som norske bønder kunne produsert. Hva tenker du om det, Marit Haugen?
- Jeg syns det er synd og leit at vi ikke skal være leveringsdyktige. Det er uutnytta muligheter for den norske bonden, sier styrelederen.
-Er detikke deres jobb å sørge for at dere er det?
- Jo, det er helt klart. Det er ulike årsaker til at vi har havna i denne situasjonen. Jeg må være tydelig på at hovedårsaken er dårlig økonomi i melkeproduksjonen. Selv om vi økte kvotene i juni i fjor, har ikke melkebonden sett seg råd til å øke volumet. Samtidig solgte vi 40 millioner liter melk mer i det norske markedet i 2023 enn vi hadde planlagt. Det er isolert sett en gladsak som vi kan være stolte av. Vi har lyktes i markedet, sier Haugen.
Ufylte kvoter
Allerede 29. november sendte Tine brev til Landbruksdirektoratet og ba om tollnedsettelse for skummetmelkpulver.
7. desember gikk Tine ut med nyheten om at de endrer priskurven for å få inn mer melk i vinter. Prisendringen skulle gjelde fra januar.
-Hvorforgjordedereikketiltak foråfåinnmermelkallerede i desember?
- Vi økte kvotene i juni, og fjernet trekket på 20 øre som vi har brukt å ha i januar og februar. Regelverket sier at Norsk melkeråvare skal gå i null i løpet av et år, og ikke gå over målpris, sier hun, og forklarer at det gjorde at de ikke kunne sette opp prisen i desember.
-Hvorforbadereikke omøkt forholdstall i fjor høst?
- Vi ba om økt forholdstall i juni. Vi vet at det er en biologisk produksjon og det tar tid å endre produksjonen. Vi fulgte med, og det så ut som vi fikk inn mer melk over tid. Samtidig så vi at kvotefyllinga var lav. Kvotefyllinga i fjor havna på 0,88.
