Arbeidsmanden
18.01.2020
Palmeoljen omtales som en klimaversting. Men er det oljen eller politikken som er problemet?
Palmeolje er blitt et av de mest utskjelte produktene i Norge og Vesten, og boikottes av både personer og bedrifter. Det syns store og små oljebønder i Indonesia er urettferdig.JAKARTA, JAVA: - Vi ventet altfor lenge med å slå tilbake, og nå er det for seint, sukker Agus Purnomo.
Vi sitter i 34. etasje i ett av de tre Sinar Mas-tårnene i Jakarta sentrum, som blant annet inneholder kontorene til gigantkonsernets «bærekraftig palmeolje»avdeling, der Purnomo er sjef.
Sinar Mas' palmeoljeselskap heter Golden Agri, eller GAR, og det er Golden Agri selv som har bedt Magasinet for fagorganiserte prate med Purnomo, etter at vi tok kontakt og spurte om vi kunne besøke en av palmeoljeplantasjene deres. Han vil gjerne fortelle oss om hvordan selskapet har jobbet med å bli bærekraftig, etter at verdens oppmerksomhet de siste tiårene har vært rettet mot bransjen og høylytt erklært at den ikke er det - noe som har ført til at både forbrukere, investorer og næringsmiddelprodusenter som bruker matolje, har boikottet palmeoljen.
Vi vil gjerne høre hva han og andre i bransjen syns om denne oppmerksomheten, og hvordan det har påvirket dem. Hvordan virker forbrukerboikotter egentlig på dem som blir boikottet? Det syntes vi det var på tide at noen av dem som faktisk jobber i bransjen skulle få uttale seg om, i en debatt som har vært dominert av organisasjoner og myndigheter og andre annenhåndskilder.
Helt uten
Alle som har vært i en butikk de siste ti årene har sett påskriften «uten palmeolje», eventuelt «palmeoljefritt» eller til og med «HELT UTEN PALMEOLJE», på kjeks og sjokolade og såpe og sminke og alle mulige andre produkter som inneholder fett. Clarion erklærte stolt i 2014 at de nå var «Europas første palmeoljefrie hotellkjede», to år etter at Quality i Fredrikstad var «første palmeoljefrie hotell». Venstre-politiker Abid Raja sa i vår at bloggeren Sophie Elise Isachsen var et «eksempel til etterfølgelse» i sin årvisse kamp mot Freias ikke-palmeoljefrie påskeegg.
Så det er opplest og vedtatt at palmeolje ikke er bra. Men det synes å råde litt forskjellige versjoner av hva hovedproblemet er. Noen påstår den er helseskadelig. Andre er mest opptatt av at den utrydder regnskog, og dermed orangutangen, noe som er blitt symbolet på palmeoljens ondskap. De seriøse miljøorganisasjonene viser til regnskogens betydning for å løse klimakrisen, noe som er truet av palmeoljeindustriens ukontrollerte ekspansjon og rabiate skogbrenning. Fagbevegelse og menneskerettsorganisasjoner hevder at driften både utnytter arbeidskraften og bruker barnearbeid, samt at den tvangsflytter urfolk fra områder de har hevd på.
Store og små
Mot dette hevder for eksempel myndighetene i Indonesia, verdens største palmeoljeprodusent, at mange av disse problemene nok har vært reelle, men det var før. Det er ikke lenger lov å ødelegge regnskog i Indonesia, sier de, og palmeoljeplantasjene anlegges på områder som allerede har vært ryddet til gummi- eller kaffedyrking. Det samme forbudet gjelder på torvland, som er viktig for å binde karbon. Både urfolks og arbeideres rettigheter er lovfestet, sier myndighetene, og palmeolje er ikke mer usunt enn annet matfett. Det er fortsatt problemer i bransjen, men det er fordi noen ikke følger reglene, sier de. Og det er urimelig å boikotte en hel industri fordi det fins lovbrytere i den. Det gjør det i alle bransjer.
Og det samme sier - stort sett - Agus Purnomo.
- Vi sluttet å br
Les opprinnelig artikkelVi sitter i 34. etasje i ett av de tre Sinar Mas-tårnene i Jakarta sentrum, som blant annet inneholder kontorene til gigantkonsernets «bærekraftig palmeolje»avdeling, der Purnomo er sjef.
Sinar Mas' palmeoljeselskap heter Golden Agri, eller GAR, og det er Golden Agri selv som har bedt Magasinet for fagorganiserte prate med Purnomo, etter at vi tok kontakt og spurte om vi kunne besøke en av palmeoljeplantasjene deres. Han vil gjerne fortelle oss om hvordan selskapet har jobbet med å bli bærekraftig, etter at verdens oppmerksomhet de siste tiårene har vært rettet mot bransjen og høylytt erklært at den ikke er det - noe som har ført til at både forbrukere, investorer og næringsmiddelprodusenter som bruker matolje, har boikottet palmeoljen.
Vi vil gjerne høre hva han og andre i bransjen syns om denne oppmerksomheten, og hvordan det har påvirket dem. Hvordan virker forbrukerboikotter egentlig på dem som blir boikottet? Det syntes vi det var på tide at noen av dem som faktisk jobber i bransjen skulle få uttale seg om, i en debatt som har vært dominert av organisasjoner og myndigheter og andre annenhåndskilder.
Helt uten
Alle som har vært i en butikk de siste ti årene har sett påskriften «uten palmeolje», eventuelt «palmeoljefritt» eller til og med «HELT UTEN PALMEOLJE», på kjeks og sjokolade og såpe og sminke og alle mulige andre produkter som inneholder fett. Clarion erklærte stolt i 2014 at de nå var «Europas første palmeoljefrie hotellkjede», to år etter at Quality i Fredrikstad var «første palmeoljefrie hotell». Venstre-politiker Abid Raja sa i vår at bloggeren Sophie Elise Isachsen var et «eksempel til etterfølgelse» i sin årvisse kamp mot Freias ikke-palmeoljefrie påskeegg.
Så det er opplest og vedtatt at palmeolje ikke er bra. Men det synes å råde litt forskjellige versjoner av hva hovedproblemet er. Noen påstår den er helseskadelig. Andre er mest opptatt av at den utrydder regnskog, og dermed orangutangen, noe som er blitt symbolet på palmeoljens ondskap. De seriøse miljøorganisasjonene viser til regnskogens betydning for å løse klimakrisen, noe som er truet av palmeoljeindustriens ukontrollerte ekspansjon og rabiate skogbrenning. Fagbevegelse og menneskerettsorganisasjoner hevder at driften både utnytter arbeidskraften og bruker barnearbeid, samt at den tvangsflytter urfolk fra områder de har hevd på.
Store og små
Mot dette hevder for eksempel myndighetene i Indonesia, verdens største palmeoljeprodusent, at mange av disse problemene nok har vært reelle, men det var før. Det er ikke lenger lov å ødelegge regnskog i Indonesia, sier de, og palmeoljeplantasjene anlegges på områder som allerede har vært ryddet til gummi- eller kaffedyrking. Det samme forbudet gjelder på torvland, som er viktig for å binde karbon. Både urfolks og arbeideres rettigheter er lovfestet, sier myndighetene, og palmeolje er ikke mer usunt enn annet matfett. Det er fortsatt problemer i bransjen, men det er fordi noen ikke følger reglene, sier de. Og det er urimelig å boikotte en hel industri fordi det fins lovbrytere i den. Det gjør det i alle bransjer.
Og det samme sier - stort sett - Agus Purnomo.
- Vi sluttet å br
